Mellom bakkar og berg

Nå er jeg i Norge!
Det er rart og fint. Jeg har savnet alle sammen utrolig mye. Det er godt at de også har ferie, for i høstferien var det litt rart. Jeg var i Frederikstad i går, sammen med resten av the old chicks, for å feire bursdagen til Wendela. Det var utrolig hggelig, god mat og en forstuet ankel. Det er litt kjipt, men jeg håper hevelsen går ned i løpet av de nærmeste dagene. Det ødelegger for planene mine med dette benet.

Ellers har hunden min fått hanekam som mamma har farget rød. Han ser ikke ut, men er så kul! Digger Alfred. Jeg har bilde, men har kabelen min i Berlin - så klart. Ulempen med å bo to steder.

Norge er bra. Jeg har ikke fått sett jul i blåfjell ennå, men har jo fortsatt et par dager til å se det på! Jeg gleder meg skikkelig til julaften. Det blir så koselig i år. Alle gavene er unnagjort og pakket inn. Mamma og jeg hadde gaveverksted idag, hvor vi tok resten av gavene og ordnet opp. Det var koselig! Nå skal jeg halte inn i stuen for å se på tv som ikke er dubbet! Hurra!

Let it snow, let it snow, let it snow

I kunsttimen:
Kunstlæreren: "Hvorfor gjør dere ikke som jeg sier? Snakker jeg et fremmed språk, kanskje?"

Elise: "Ja?"



Jeg gleder meg som en gal til å dra hjem i morgen! Jeg er helt i hundre!

Nå er jeg HELT ferdig med alt som skal kjøpes til julen. Det er en god følelse. Nå gjelds det bare å få plass til kofferten. Det blir spennende å se om det går å få lukket den.

Det er vanseklig å konsentrere seg om å skrive essay akkurat nå.



Jeg har sendt mail til Aftenpostens utenlandskorrespoendent om at vi tre finnes her nede. Kanskje vi blir kjendiser?



Jeg fikk en sekser på historiefremføringen min idag! Kjempekult og det er så deilig å få gode karakterer. Ja - Kattaånden sitter i meg. Jeg hadde om "tidlig middelalder" og det var gøy egentlig. Nå får vi se om kjemien blir noe bedre etter jul. I engelsken fikk jeg 11 "punkte", som tilsvarer en ren femmer - både skriftlig og muntlig. Herlig. Det kan jeg leve med, men skal prøve å forbedre meg! Må alltid strekke seg litt lenger. Norsken blir interesant. Håper på å få (minst) en femmer til sommeren i alle fall.



Å! Jeg gleder meg til jul; til å se alle igjen; til å sove i egen seng; til å mose herr Alfredo Pasta; til å kunne snakke med alle; TIL SNØ! Det er best for Norge at det kommer noe snø i løpet av de to ukene altså.



Berlin er bra, men jul er best!

Tykke, tonerike tøser

Nå har jeg fått gjort ferdig kunstprosjektet mitt. Alt er printet ut, limt på og satt sammen. Jeg begynte sent idag, altså 09:50, men var helt forvirret så kalrte å være på skolen til 08:50. Jeg stormet inn i klasserommet og fant en helt annen klasse og skjønte ingenting. Ringte stakkars Petter som hadde time og det tok lang tid før jeg innså at klokken var altfor lite. Heldigvis fikk jeg gjort ferdig kunsten da.

I engelsken så vi ferdig "The Greate Gatsby". Fin film, men boken var mye bedre, tril tross for at de hadde vært veldig tro mot boken da de lagde filmen. Ellers har Petter og jeg fremkalt bilder idag! Skolen har eget "labour" (aner ikke hva det heter på norsk), så vi var der i to og en halv time og storkoste oss. Det var vanskelig, dog. Heldigvis gikk det til slutt, etter masse forsøk og oppsyrede hender. Lurer på om det finnes steder man kan gjøre det i Oslo selv? Det var skikkelig artig!

Julepresangen vår fra Heike var billetter til "die komische Oper" (den komiske operaen), hvor vi så "Die Fledermaus" (flaggmusen) av Johann Struass II (hvis jeg ikke husker feil). Vi hadde rukket å lese noe på forhånd og Heike var blitt sykt, så hun kunne ikke være med. Dessverre. Derfor ble det vanskelig å skjønne noe som helst, men de sang utrolig fint og det var morsom scene. Jeg har jo vært bak og under den, så det gjorde det enda mer spesielt. Fin dag, og kinderegg med rar leke inni. Sånn du kan vippe på og så "skifter" bilde, eller blir til en animasjon. Nåja. Jeg skjønte forresten ikke "kinderegg" før nå. "Kinderei" heter det jo egentlig, altså "barneegg". En aha-opplevelse man skal ta vare på!

Døgn finnes bare på norsk

Disse dagene, altså! Skulle tro de bare hadde 24 timer.
Idag fikk jeg en fantastisk søt Berlinbamse som kan brukes som maget. Jeg har en sånn magnettavle på rommet mitt, så det er helt perfekt. Jeg sov hos Ingrid i natt. Vi hadde det kjempegøy. Jeg er så glad jeg er her med henne og Petter! De er gode mennesker.
Ellers har jeg fått gjort unna kunsten. Endelig. Jeg har skissert opp på disse store arkene hvor bildene mine skal hen, og laget små notater samt skrevet en analyse av to bilder. Hvilket er helt dust. Hvorfor analysere sine egne bilder? Jeg vet jo selv hva jeg vil få frem.

Det finnes noe som heter tandempartner. Agnes har en del sånne; og det er da tyske studenter som vil lære norsk, som snakker med henne. Da tar man sånn "annen hver dag"-opplegg og snakker norsk og tysk. Det er med andre ord for å bli bedre i det språket. Veldig lurt konsept! Poenget med denne informasjonen, er at Agnes (og jeg) ble invitert med til en konsert i kirken på Friderich-Wilhelms-Platz, som ligger like ved skolen min, av henne. Det var et russisk a-capella-kor som sag russiske folkeviser, samt julemusikk. Veldig sprøtt og kult. Varte en time, og det var akkurat passe. Jeg har aldri vært inni den kirken før, men det viste seg at den var veldig lik som trefoldighetskirken. Sprøtt!

Ellers var det juleball på Katta i går. Det var litt vondt. Jeg savner klassen så veldig nå. Og Katta. Og alt. Det var et fint år i fjor. Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake. Skal være med i en del nye ting, har jeg bestemt meg for. Så klart teateret (og noe elevråd må det bli, fordi - vel. Det bare er sånn), men tenkte også på Ugla og litt mer sånn arrangement-grupper. Er jo russ også, men det tror jeg noen andre skal få ta seg av. Vi får se! Teateret er jo i full gang nå også. Jeg tror rett og slett jeg må reise ned en helg og se en forestilling. Kan ikke gå glipp av det, når det er så mange gode sjeler som er involvert! Oleiv og Frederik er jo med i prod og greier i år! Det er kult.

Men bare noen dager igjen nå! Fredag drar jeg hjem. Å - som jeg gleder meg! Håper på å feire nyttårsaften sammen med klassen, egentlig. Dessuten skal jeg på middag til Sissel og møte alle jentene igjen. På en annen side er det nesten litt synd å dra hjem. Nå går ting veldig bra her nede. Sa jeg forresten at jeg får seks i 2. klasse tysk? Hadde vært flaut å ikke få det. Hurra!
Julen blir så bra i år! Deilig å komme hjem til jul, og ikke at den kommer til meg. Blir helt omvendt og så mye sterkere.

Ho - ho - ho!

Onsdatårsdafreda

Nå har jeg hatt så mye å gjøre, at jeg ikke hat hatt tid til bloggen min.
Onsdag 10. var rektoren fra Nordtrand her, og vi fikk endelig planlagt filmen vi skal lage og vise på åpen dag '09. Jeg gleder meg veldig til å lage den. Vi får låne kamera fra Axel og forhåpentligvis kan vi låne Ingrids gastmutter (gjestemor?) Mac for det er så mye lettere å redigere på. Da Torunn (rektoren) var her, har jeg fått tilbake både matte- og kjemi-klausuren min. Jeg fikk 5+ på begge. Og ikke av det gode slaget. Jeg gråt og gråt og gråt og gråt, og det suger så forferdelig å være dårlig. Det er som Petter sa: "Det er så kjedelig!" Matten kan jeg ta igjen, men det med kjemien finner jeg virkelig vanskelig. Det ble foreslått at jeg kunne få en "privatlærer" fra kjemiklassen, men jeg synes det er så - - pinlig. Jeg føler jeg ikke vel med å måtte lære av en annen, uten å kunne gi noe tilbake. På Katta hjalp vi jo alltid hverandre. Opplegget videre blir som følgende: jeg vet nå hvilke sider vi skal lese fremover, og så skal jeg ha msn-tid med skyggelæreren min i kjemi fra Nordtrand hver uke. Da får jeg svar på spørmsål og kan spørre om alt mulig, visstnok. Må lese masse i ferien og også ta kjemiklasuruen "om igjen". Bare så jeg skjønner det. Ellers var vi på skolen og høre på "Musikkabend" (musikkveld) fordi en lærer skulle gå av med pensjon. Den første delen varte fra halv syv til ni, og den andre til kvart på tolv, men heldigvis gikk vi i pausen. Det var fint og jeg tror vi alle tre fikk lyst til å være med i en AG-gruppe; som er en slags gruppe som møtes etter skolen for å synge; spille; osv. Som elevlag. Jeg fikk sjokolade i kalenderen. Mm. Lecker!
Torsdag var en bedre dag. Husker ikke noe fra skoledagen. Men på kvelden dro vi til Mai. Hun skulle gått i 1. klasse (vgs), men er også profesjonell ball-room-dancer. Hun satser altså på en karriere som det, men er for god for de norske guttene (hah!), så måtte få en russisk parnter her i Berlin. Petter sin gastmutter kjenner hennes far (eller noe), så slik kjenner vi henne. Hun bor i en superkoselig leilighet og vi ble invitert dit på gulrotkake og kos. Det var bare så toppers! Tess kom også litt senere. Vi har pleid å snakke engelsk, men nå snakket vi skikkelig tysk og det gikk så fint. Godt å vite, så det får vi fortsette med. Måtte også lese til svømmeprøve som vi hadde idag (fredag), og det var kjedelig.Det bringer meg til idag. Prøven gikk egentlig veldig bra! Deilig å kjenne at man får til noen ting. Matten var også ok, men synes det er vanskelig. Vet ikke helt hvorfor, for jeg skjønner hva vi driver med, bare ikke i hvilken sammenheng det kan skal brukes. Det er synd, men jeg skal regne litt nå til helgen og se hva som egentlig er meningen. I kjemien hadde jeg det kjempekoselig idag! Jeg hadde gruet meg veldig, for Torunn og jeg har hatt en prat med læreren, og han var liksom så lei seg for at jeg ikke fikk det til og at han ikke hadde mer tid til å hjelpe. Men som sagt, det var kjempekoselig og jeg tror jeg forstod alt. Må dessverre lese litt mer på det også, men poenget er at jeg snakket med to stykker i pausen og det gikk skikkelig bra. Hvis jeg skulle ha hatt en privatlærer ville jeg hatt denne ene fyren, Kelvin, men han fikk dessverre også en dårlig karakter, så ikke noe hjelp å få fra ham.

Heike tok meg med på en omvisning i "Komische Oper". Det var ordentlig spennende,f or jeg fikk se hvordan hele teateret drives. Alt fra motoren under scenen som gjør slik at guvlet går rundt, til lystesting til ombyggningsprosjekter. Det er dessverre ikke så glamorøst som man tenker seg. Scenen bygges om opptil tre ganger hver dag. Det er mye slit og arbeid, det. Allikevel har jeg aldri savet Kattateateret så mye som akkurat nå. Gleder meg til denne tiden neste år. Håper så veldig at jeg kommer med som skuespiller; hadde det så gøy i fjor!

Ellers har Ingrid og jeg fremkalt bildene til kunstprosjektet. Det koter 17€ for 44 bilder. Det er kjempebillig! Og begge våre bilder ble fine. Etter det var vi på julemakredet på Alexander Platz. Det er så stort og det er så mange mennesker der at det blir helt overvelmende. Jeg overtalte og bestakk Ingrid til å ta en sånn snurrekarusell med meg; 55 meter oppi lufta! Kjempegøy! Så kald, dog, men vi så kjempemye.
Idag fikk jeg ti strikker i forskjellige farger. Godt å ha - på en eller anne måte forsvinner de alltid.

Veni, vidi, excessi

Idag har vi vært i Leipzig, en by i Tyskland ca 2 timer med buss fra Berlin. Den så ut som på bildet; skitten, ubebodd og tom. Vi var på "Panometeret". En gammel gassoppbevaringstank som nå er gjort om til museum.
Det som er kult er at de har laget et 3d-panoramabilde av hvordan de tror Roma så ut omtrent rundt år 0 (+/- 300 år). Så vi fikk virkelig føle på kroppen hvordan det var. Pluss at de hadde en stor statu av Konstantiopel som var sånn.. 15 meter høy, bare at den var en opptisk illusjon. Satt sammen av mange papplater, men så ekte ut fra riktig synsvinkel.
Ellers har vi altså brukt fire timer i buss idag. Med duste tyskerunger som ikke kan oppføre seg. Orden muss sein, my ass.
Pilatesen var gøy idag, dog; vi var dritmange og nå er Ingrid og jeg en av "de flinke". Dessuten viste det seg at mange av de damene som går der, har en eller annen tilknytning til skolen vår! Mor eller tidligere student og så videre og så videre.
Nå gleder jeg meg til å komme hjem til jul! Mamma sier Alfred har spart til hanekam, så jeg er veldig nysgjerrig.
Julekalenderoppdatering: sånne "rens huden din og bli ti år yngre"-servietter, så i løpet av en uke kommer jeg til å se ut som jeg er seks år igjen. Hurra?

Mein Hut, der hat drei Ecken

Kort og fin dag!Var fire timer på skolen, kom hjem til norskundervsining som ikke kom igang fordi norsklæreren vår ikke kom på msn. Etter det dro Petter og jeg på skolen, for vi skulle fremkalle film manuelt på skolen. Veldig spennende! .. helt til det viste seg å være neste uke. Gah - tid sløst bort!Etter det bomlet vi rundt i Schlosstrasse, på jakt etter julegaver til Petters familie - og vi fant det også! Så det var fint.Etter det kom jeg hjem, for så ut og møte Tess fra Mexico. Hun er en superkoselig jente som er så tøff. Hun er ferdig med videregående (high school) og er 17. Hun har ambisjoner om å bli lege og studere i Europa. Hun bor alene her - så langt bort man kommer fra hjem! Hun har så mye mot og jeg ser virkelig opp til henne. Pluss at hun er morsom og søt! Vi var på Starbucks (hun lo skikkelig og gjorde narr av Norge da jeg sa vi ikke hadde det i Norge) og drakk god kaffe, før jeg fulgte henne på jobb. Etter det fant jeg julepresangen jeg har lett etter SÅ LENGE til Vemund! Det var kjempeflott! På vei hjem kom en mann bort til meg på u-bahn: "Das Hut steht Ihnen sehr gut!" (Hatten kler Dem godt!) og så smilte han og løp av. Jeg ble sittende igjen med et dumt glis. Tenk at folk gjør sånn fortsatt; det gjorde virkelig dagen min helt komplett!Dessuten var det morsom gave i kalenderen idag: bringebærsyltetøy. Går godt sammen med brunosten min, i alle fall!

After all, we're only ordinary men

Idag så jeg en dame med 8 cm langt skjegg!Hun bar det med stolthet og Petter og jeg er enig om at hun kledde det egentlig ganske bra.Dagen idag har vært dritbra. Jeg sov til jeg våknet og det er det beste som finnes. Da jeg sto opp spiste jeg frokost med moren; grov toast med brunost. Mmm. Etter det satte jeg meg ned og begynte på norsken, men da jeg hadde gjort to av de fire oppgavene så orket jeg ikke mer. Det var altfor kjedelig og ca 1000 underoppgaver så man ble aldri ferdig. Jeg begynte på kjemien og holdt på i to timer. Det var utrolig irriterende, for jeg skjønte det var feil, men ikke hva det var. Svaret jeg fikk var 9,7 * 10^-55, og det skulle bli 9,7 * 10^-13. Jeg prøvde og prøvde og prøvde, og tilslutt skjønte jeg hva som var feil! Av meg selv! Dessuten sjekket jeg en oppgave som vi fikk i kjemieklasuren: hvorfor er atommassen til Tellur større enn Jod, når Jod står til høyre for Tellur i periodesystemet? Og jeg skrev at det måtte være noe med isotopene OG DET STEMMER! Dette var vært en god dag, men jeg er ikke kommet til det beste ennå. Klokken ti over halv syv ringte jeg Petter og Ingrid for å spørre om vi skulle se etter om vi kunne få billetter til en konsert. Ingrid hadde dessverre altfor mye å gjøre og Petter mente at det dessverre ikke gikk for ham heller.Men! Ti minutter senere ringte han tilbake igjen og sa, at "doch," han hadde litt lyst allikevel. Halv åtte møttes vi utenfor Konzerthaus Berlin på jakt etter billetter. Jeg fikk låne en penn av en dame og skrev: "WIR KAUFEN KARTE!" (vi kjøper billetter!). Like etterpå sto fem andre med "SUCHE KARTE" (søker billetter). Ganske morsomt. Konserten begynte åtte og ti på fikk jeg kjøpt en billet til €50. To på åtte kom en mann og sa: "Hei, folkens! Jeg har en billett ekstra!" og da stormet vi frem og viftet €30 oppi ansiktet hans, som han grep og løp inn med oss hakk i hel. Så begynte det hele - -Philharmonisches Kammerorchester Berlin spilte for oss! Det var helt villt; første del av konserten (som var i en svær, gammelt sal) var Pink Floyds "Us and Them". Det var helt villt. Etter pausen fulgte Beethovens 9 symfoni; sammen med et stort kor. Stemningen; sangen; dirigenten; orkestere - alt tok helt av! Det var bare helt fantastisk.Å, idag har vært en god dag. La oss håpe uken som følger blir lik - -Fortsatt god jul, der ute!

St. Nikolaus

Hvem var St. Nikolas?
Nikolas kom fra Italia, og forbinnes med gavmildhet. Han var en kul type som gikk rundt og ga snille barn ting - uten at de visste hvem det var. Han la penger i skoene og var god mot de fattige. 6. desember i Tyskland feires altså som St. Nikolaus dag - da pusser man skoene 5. desmeber og setter dem foran døren sin i håp om at Nikolaus har deg på "snille barn"-listen sin.
Der sto navnet mitt i år (for aller første gang) og jeg fikk julekule- og "Weinachtsmann(julenisse)"-sjokolade. Mmm.
I tillegg fikk jeg 10 euro og et søtt armbånd som er i sølv med oransje kuler på, i den vanlige julekalenderen min (mamma får med andre ord til å leve opp til neste år). Jeg er skikkelig heldig! Pyntet planten min (som holder på å dø - - gi meg en kaktus) med sjokoladekulene. Julepalmer skal ikke ses ned på!

Ingrid og jeg var på julegaveshopping - hun begynte og jeg avsluttet. Nå er jeg ferdig med alle! Det er så deilig og litt trist. Har vært kjempegøy å bomle rundt og finne småting her og der. Oppdaget så mange kule butikker, så det har vært god buisniss.

Jeg merker jeg prøver å gjøre dette innlegget litt kort; de andre har vært litt lange, og man skulle jo tro dere hadde noe bedre å gjøre enn å sitte og lese om livet mitt time etter time (som å sjekke Facebook-kontoen?). Weiter geht's: Kvelden gikk med til å gå på Teater des Westens, eller "Teater des Wildes Westens" som det ble kalt for anledningen, og se førpremieren av "Der Schue des Manitu". Lett og kjempemorsom musical basert på en veldig kjent tysk film. Det var litt vanskelig å forstå, for hovedskuespillerne var fra Saksen og Bayern - og da er det ikke akkurat høy-tysk (hoch-deutsch) det går på. Hadde Wikipediaet stykket litt før, så visste heldigvis hva det handlet om. Naboen sin eks-mann jobber på teateret, så vi fikk gratisbiletter og lov å komme på "after party-et". Morsomt at Tyskland som ikke kan noe engelsk, bruker så mange uttrykk fra det språket. Uansett så var det veldig gøy - gratis mat og drikke, dans og musikk og skuespillerne kom. Vi fikk til og med et eget bånd for å vise hvor viktige vi var.

Det var dagen; nå skal jeg legge meg. Det er dødskaldt her (men ikke noe snø. Sukk!).

Er det noen snille barn her?

Ja, for hva har egentlig skjedd i dag? Jeg er ikke helt sikkert, for sist jeg så på klokken nærmet den seg syv og nå er den plutselig halv tolv. Skolen idag var helt grei. Vi hadde vanlig fag. I kunsten gikk vi ut og ble tatt bilde av, pluss at vi tok et gruppebilde. Det var koselig! Blir litt lettere å prate med folk for hver dag som går - man er alltid litt tilbakeholden, først og fremst fordi man aldri er helt sikker på om de forstår hva du sier. Heldigvis stottrer jeg meg nå frem så godt jeg kan, men det er rart hvor mye mer tilbakeholden jeg er blitt. Jeg synes det er veldig rart å se - jeg kjenner meg selv igjen veldig i en i kjemiklassen; hun er frempå og spør og graver hele tiden. Men nå har jeg tatt en helt motsatt rolle. Hva kommer det av? Jeg tror jeg må granske den tanken litt mer. Håpet nå er å få begynt i en teatergruppe og rett og slett bli tvunget til å snakke og være modig. Det må jo gå, men det er vanskelig å finne frem på nett på tysk. Heldigvis hjelper Heike meg så godt hun kan, så jeg håper på å få orden på det før nyttår. Søren - det minner meg på at jeg må finne ut om det finnes noen støtteordninger for sommerskole. Har lyst til å gå på et drikult kurs på Cambridge som heter "English and leadership", men det koster 30 000 kr. Må finne ut om lånekassen er grei eller om det finnes noen stiftelser. Det er altfor lite tid i verden!
Tilbake til dagen. Jeg har vært å shoppet julegaver idag også. Jeg var i "das Schloss" (altså Slottet) og der har de projektorer som animerer hele taket, så nå drysset det gaver og resinsdyr og julenisser fra oven. Ordentlig koselig, var det! Nå mangler jeg bare noen få gaver, så er jeg ferdig. Det er så kjedelig å ikke kunne skrive hva jeg har kjøpt, for det er så mye kult! Spesielt en ting jeg lagde idag - å, den ble så stilig! Jeg brenner etter å si det!
Gleder meg virkelig til jul nå. Det kjennes ikke helt ut som det er 19 dager til og at jeg skal hjem om to uker. Tiden er blitt helt rar i Berlin, den går fort og sakte på en gang. Hvordan er det mulig? Men, som kjemilæreren min fortalte idag, så er det kanskje på grunn av kvantefysikken som ikke "tror på" tid og rom - - hvis jeg forsto det riktig da. Det må man alltid ta med i betraktningen.

Forresten. Jeg vil skrive opp hva som er aller mest anderledes:
1. Man går ALDRI på rødt lys.
2. De tøffe gutta går med rompetaske.
3. Det er greit å lage kropslige lyder; alle snyter seg på busser, i klasserom og i butikken uten at noen hever et øyenbryn.
4. Man klapper ikke, men lager en knyttneve og banker med knokene i bordet etter noen har holdt foredrag.
5. Man hilser alltid ordentlig på familiemedlemmer når man kommer inn i samme rom; som i å gi en klem eller et kyss.

Det er sånne ting man vender seg til etterhvert, og jeg vil ikke glemme dem ennå. Det er spennende å se hvordan sånne "småting" er forskjellige.

Sherlock Holmes var forresten veldig bra allikevel. Man må bare sette pris på gamle klassikere. Hva skal jeg lese nå? Petter har lånt Onkel Toms hytte og Tom Sawyer av meg, og jeg vet han er ferdig med en av dem. Ingrid har også en eller annen bok jeg hadde lyst til å låne. Ja, det var en av Jane Austin, men ingen av de kjente, sa hun, så nå husker jeg ikke navnet. Samme kan det være. Burde lest noe på tysk, jeg vet, jeg vet. Men jeg er blitt superdårlig i norsk som det er, så kanskje greit å prøve å holde en likevekt?

Det er ikke noe julekalender på tv her. Det er trist, det. Og i år er det til og med Jul i Blåfjell som går, og ikke det nye crapet Linus i Svingen.

Jeg fikk håndkrem i strømpen idag! En sånn god alovera-greie som jeg har planer om å ha i penalet (som forresten fortsatt er den milka-kua; det er litt flaut og litt kult). Og i natt kommer visst Nicolaus! Det er en spennende tradisjon vi ikke har i Norge. Da kommer St. Nicolaus og legger godteri i skoen til snille barn, som man da har pusset dagen før og stiller utenfor døren. Altså skoen, ikke barnet.
Apropo, jeg får legge meg så Nicolaus ikke synes det blir for sent - - vi vil ikke terge hånden som gir oss godteri.

Hah! Bare en siste ting: fikk melding nå av en jente jeg ikke har snakket med siden 10. klasse, som lurte på om hun kunne stjele ideen min fra talen jeg holdt til juleballet for to år siden! Made my day! Natta!

Second-hand day

Endelig har jeg fått sovet.
Jeg ble liggende oppe å lese Sherlock Holmes til rundt tolv, og da var jeg dritredd så fikk ikke sove med en gang. Nå har jeg bare et kapitell igjen, og det er både trist og fint. Det var en rar bok, men jeg prøver nå å komme meg gjennom klassikerne og da måtte den med. Tittelen er The Hound of the Baskervilles. Det er først nå mot slutten at alt begynner å løsne og man skjønner hva alt egentlig betyr. Dessverre synes jeg det er en "hastebok". Den ble riktignok skrevet en litens tund etter Holmes-hysteriet gikk over, men det er litt som når Nena lager en ny versjon av "99 luftballons" i 2002; det funker ikke å leve på berømmelsen så lenge. Men nå har jeg ett kapitell igjen. Mal schauen (gud vet om det er sånn det skrives).


Dagen med Heike idag var god. Vi begynte halv ett, hørte på tysk musikk og begynte å jobbe med middelaldren. Vi skal ha et prosjekt om den, og jeg fikk om den tidlige delen. Det er litt vanskelig, for man regner middelalderen forskjellige fra Norge og generelt i Europa. Høymiddelalderen hadde begynt for lengst da vi var midt inni begynnelsen. Treige jævler, vet du. Det blir sikkert interesant nok det; gøy at vi bare er tre - får mye ut av undervsingen synes jeg. Ellers gikk glose-verb-prøven fint - ingen feil, som de to andre også. Etter det ville Heike vise oss en second-hand-butikk. Vi har spurt etter det før og idag hadde hun spurt en 3. klasse hun har hvor de pleier å gå. Så vi dro nå dit, i nærheten av Grenewaldstrasse (memo to self), og det var masse kult. Dessverre litt dyrt; men nå er min definisjon på dyrt for tiden alt over tre euro. Fant julegave til pappa! Og Petter fant den geileste lua noen sinne. Faktisk to, men den første var bare helt psyko. Den har en rød kommuniststjerne på foran; man ser dessverre ikke det på bildet. Jeg fikk forresten sjokoladedekkede nøtter i julestrømpen idag. Dessverre; men det var nå godt, da.



Eirik skulle ha kommet hit idag. Det er en rar følelse og jeg vet ikke helt hva jeg kan eller skal skrive om den. Gid jeg visste det selv ...

Det er ikke bestemor!

Idag har Ingrid, Petter og jeg hatt dag sammen med "spesiallæreren" vår, Heike. Vi hadde en time hvor vi fikk tilbake en gloseprøve - som gikk rett til helvete for oss alle tre. Vi skulle bøye verb og skrive setninger med det i; i forskjellige tider. Hoi-a-meg; synes ikke at vi har vært her i fire måneder nå. Heldigvis hadde vi en veldig fin "del to" av dagen.

Vi dro nord-øst i Berlin for å se på teater. Vi visste fra før av at det var barneteater, men det var allikevel litt flaut å være tre stykker på sytten og rundt hundre stykker på fire-fem. Vi så en veldig rar utgave av "Rotkäppchen" (eller Rot-kjeppen som mamma trodde jeg så), altså Rødhette, med fire skuespillere. Det var spesielt fordi det hele gikk utifra at moren til Rødhette ikke hadde tid til jenta; og at hun prøvde å advare Rødhette mot å dra ved å leke med henne og alltid ende opp med å spise henne. Allikevel var ulven skummel (slik det skal være) og flere av de små barna fikk angst (elsker det ordet): "Det er ikke bestemor, det er ULVEN!" "NEEEI!" "Ikke gjør det!" "Det er ULVEN!" "LØØØP!"

Etter teateret hadde skuespillerne en kort runde med barna, om hvordan de oppfattet stykke. Omtrent halvparten sa de hadde trodd at det var en ekte ulv, selvom det var bare en skummel mann. Han brukte to laser-lykter, og det skulle være øyne, men det var et par som trodde det var nese. Utrolig interessant hvordan barn oppfatter verden! Og det at de er så utrolig ukonsentrerte; de holdt så vidt en time - og etter det eksploderte hele salen av energi og hyl og skrik og andre sånne barneting. Tror det er en god stund til jeg skal få egne barn - - eller i så fall en god barnepike.

Etterpå bomlet vi rundt på et stort kjøpesenter. Vi tok en kopp kaffe på Starbucks, men jeg fikk ikke kjøpt noe julegaver der. Det fikk jeg derimot gjort Unter den Linden på et stort stort julemarked - til Alfred. Men jeg har ikke tenkt å si hva jeg har kjøpt. Det er en overraskelse! Jeg har laget skjema i Excel over hva jeg kjøper til hvem, og hvor mye det koster. Det kule er at jeg bare fyller ut tallet og så summerer det seg på slutten automatisk. Mmm.. Teknologi er digg.

Grunnen til at jeg var Unter den Linden, var at jeg skulle på Humboltain Univeristet sammen med Agnes for å høre på et foredrag. Det var veldig spennende; ikke at jeg skjønte så mye av det professoren sa, men bare det å oppleve univeristetet og fagspråket. Jeg må si jeg er glad jeg "bare" går på videregående nå. Du må bry deg mye mer om faget og få deg selv til å følge med. Slitsomt, men jeg antar man synes det er veldig interessant. Jeg er glad jeg har eldre venner - det er kult å få et innblikk i hva man kan gjøre etter skolen.

Ellers fikk jeg fem hårstrikker i dagmorres. Oi. Det hørtes tragisk ut, det. Det var ikke det! Jeg ble glad. Men da Shanica kom på at hun også måtte sjekke strømpen sin, så fant hun seks stykker.
"Hvor mange fikk du?"
"Oh! Jeg fant fem!"

Så måtte jeg jo løpe ut og finne den siste. Da lo de i familien; søte menneskene. Har til og med funnet kule julegaver til dem. Eller. Nesten - vanskelig til 16-år gamle jenter.

Petter og jeg prøver å få tak i billetter til en Pink Floyd-"konsert". Det er gjennskapt av Philharmonisches Kammerorchester Berlin. Virker dritkult, men det står på sidene at det koster 30 euro. 300 kr - og det er jul. Sukk. Vi så på plakaten at det kostet fra 15 og oppover, men.

Jeg sier som ATM-en i London: "Money doesn't grow on trees, it grows on branches".

Myk og god

Har jeg nevnt at jeg har innlevering i kunsten? Ja, jeg tror det. Jeg skal uansett dokumentere julen i Berlin. Nå tror jeg at jeg har alle bildene jeg trenger. Skal bare legge med tre litt kule:

Synes de var verdt å vise frem. Liker spesielt at man ser Berlin-våpnene over mannen på trikken. Litt kunsternisk skal man da være.

Idag sto jeg opp kvart over syv og hadde et kvarter på alt. Stress. Jeg var så fordamt (er det norsk? Verdammt :S) trøtt og var veldig nære på å bare sove to timer ekstra. Heldigvis veide jeg problemet så mye frem og tilbake at jeg våknet uansett. Så da sto jeg opp og gikk på skolen. Der fikk jeg igjen klausuren min i kunst og fikk 4; det er en norsk 3-er; og fikk 6/15 punkte i muntelig matte! Det var bedre enn sånn .. 1/4 av klasse! Sånt skal man virkelig være glad for. Lærer å sette pris på små ting her borte. Dessuten er det nå bestemt at vi skal til Edinburgh med klassen, jeg og Petter. Det er en morsom klasse så det kan bli skikkelig bra. Men svømmingen droppet jeg idag. Det var bare for kjedelig, og nå er været (jess, jeg er kommet til været - alle nordmenn har lengtet etter det!) her nede veldig grått, regnete og høstete. Kaldt! Alt er kaldt i Berlin. Husene; været; skolen. Vi har raggsokker på raggsokker her nede.

På pilatesen idag gikk det derimot dritbra. Ingrid og jeg var bedre enn noen av de 50-år gamle damene. Det kommer seg. Selve pilatesstedet er 15 minutter bort fra oss og vi trener med en gruppe på rundt 7 stykker. Læreren er liten, søt og skummel. Og myk. Dessuten fikk jeg til en sånn helvetes øvelse som ikke har gått før - hvem skulle tro at sånt faktisk hjelper? Merker det i ryggen også, faktisk. Godt godt.

Men nå må jeg faktisk legge meg så jeg ikke blir så trøtt som idag. Legger ved litt julebilder. Å! Jeg fikk paraply i gavekalederen idag, forresten. Den var oransje og jeg trenger den. Dessverre -

Kjemihelvete

JÆVLA DRITT SKOLESYSTEM! DUSTE SPRÅK! DUSTE FORMELBOK UTEN NOE SOM HELST HJELP!

Hvem skulle tro at det lette faget kjemi - som er så internasjonalt med formler og slikt (hvem faen vet at N er det samme som stickstoff?) - kunne ødelegge meg så mye? Jeg har bare lyst til å dra hjem. Jeg vil hjem til Dragsnes og forstå undervisningen; hjem til vennene mine; hjem til familien min.

J e g v i l H J E M.

Også vil jeg ikke det samtidig! Jeg vil bare forstå hva det er jeg bruker fem timer på i uken. Sist klausur (heldagsprøve) i kjemi, fikk jeg en norsk 3-er på, men denne gangen er jeg heldig om jeg får 2. Om jeg består, for faen.
Jeg vil ikke at dette året skal ødelegge for meg; jeg vil ikke ta kjemi som privatist neste år. Jeg vil være helt normal og få året godkjent og så ha det kjempefint på Katta; og være best i klassen, med i teateret; elevrådsleder og snakke på avslutningen.
ARG! Men nå er jeg dømt til å dø i rennesteinen!

Jeg har sendt mail til Nordstrand for å få klarhet i hvordan vi skal få ordnet opp i dette, så jeg prøver jo. Men det ser plutselig så veldig håpløst ut. Og det er så trist. Og uvant, spesielt. Jeg er jo ikke her for å lære kjemi, men jeg vil ikke ødelegge for meg selv. Jeg hater å være prøvekanin - det er så mye å ordne opp i!

Så jævla god jul videre.

Å. Jeg fikk forresten en kopp idag, i kalenderen. Nå skal jeg gå og spise sjokolade.

30. november

Nå er jeg nettopp kommet hjem etter å ha vært en og en halv time på Brandeburger tor. Hver jul gir Frogn kommune (ved Drøbak) et svært juletre til Berlin. Det stilles opp på Pariser platz og har blitt gjort det siden murens fall. Juletreet var dritstort og pyntet av SOS-kinderdorf (sos-barnebyer). Rundt om på plassen var det bord, folk, pølser og gløgg. Alt var gratis, men man kunne gi penger til organisasjonen. Så nå har Ingrid og jeg spist vår første bratwurst (ja, en synd det har gått så lang tid) for 4 euro idag.



Jeg har også et prosjekt i kunsten om dokumentasjon, så jeg lånte med Shanicas speilreflekskamera for å ta noen bilder. Jeg skal dokumentere julen i Berlin, og fikk noen fine bilder (som det nederst på siden, men du kommer til det snart - hab kein angst). Da ble det jo også en del av Ingrid og meg; sånn er det jo bare. Ellers så var Maria Mena fløyet inn. Hun er forresten bare 22 år; det er helt crazy - hun er like gammel som søsteren min og er sånn superberømt. Rart hvordan noen er så heldige. Hun sang gode, gamle sanger, men også noen av de nye. Hun har en fantastisk stemme - det er mye bedre live, enn på plate.

Ellers klarte han tullingen av en politiker fra Tyskland og takke for treet slik: "Danke schön für den schönen Baum aus Schweden" (Tusen takk for det fine treet fra Sverige). Da ble det bråk. Idiot. Jævla svensker.

På slutten sang Maria Mena en acapella-versjon av "Du grønne glitrende tre" og alle nordmennene sang med. Det var helt fantastisk. Jeg gleder meg til å komme hjem til jul -

Ingrid og jeg har funnet ut at denne julen blir helt spesiel. "Driving home for Christmas" er virkelig noe annet enn å være hjemme og så kommer julen til deg. Det er så julestemning her nede nå! Jeg har fått kalender og vi har pyntet huset (med blinkende lys i alle mulige farger - helt grusomt herlig). I morgen kan man åpne den første luken i kalenderen og greier!

God jul!

30. november

Glade jul, hellige jul

Ingrid og Elise snur fiske-kaaaker i skjuuul

Idag har vi stått i en liten bodd og snudd omtrent 100 fiskekaker. Minst. Vi har jobbet for sjømannskirken, for hvert år arrangerer de julemarked. Sjømannskirken går under den svenske kirken, så vi hadde delt oss i to - svenske-bodene og norske-bodene. Vi hadde brunost, fisksuppe, elger og raggsokker, mens svenskene hadde disse hestene sine. Og pippi. Jævla svensker.

Alle de kule gutta har rumpetakser (Rumptasche?) her i Tyskland, så da vi fikk det for å passe på pengene så ble vi helt psyko. Vi stjal en loffskive hver og greier.

Det ble veldig kaldt, men det var ordentlig koselig og man kom veldig i julestemning. Spesielt da det svenske lusia-koret sang, kjente jeg den første ordentlig julegleden spredde seg ned i istappene av føttene mine.

Uansett så er det alltid godt å se brunost.

28. november

Idag har Ingrid og jeg våri på fotballkamp!

Vi var på Olympia stadion - et enormt sted med plass til 75 000 mennesker; til sammenligning sa Petter Ullevålstadion har 25 000. Det var super stemning og vi satt sammen med supporterne - litt dyrere billetter, veldig mye bedre stemning.

Vi så Hertah BFC (Berlin Fussball Club) som spilte mot Köln. Det var en veldig spennende kamp. Herta skårte (scorte, jeg vet, jeg vet) ett mål i 26. minutt, og så kom Köln i 44. minutt (altså like før 1. omgang var over) og satte ballen i kassa. Da ble det krise! Heldigvis satte Hertah inn et mål mot slutten, og vant.

Det var ordentlig gøy, og Ingrid og jeg skal bli medlem i klanen når vi kommer hjem. Fotball er gøy! Spesielt når du har to gæringer bak deg, som vi velger å kalle Friedrich og Helmoth, som lever for fotball. De var kjemperare, men det gjorde kampen litt når de kastet seg rundt halsen på alle i nærheten når Hertah skårte. Og så klart var de übertyske med øl og skjerf. Jaja, mensan.

Da kampen var over sa vi "bis nächste Spiel!" - as if.

Så klart var det politi over alt også. Vel, untatt på den S-bahnen vi tok hjem. Der var det noen pøbler som slo i taket av all deres kraft og brølte Hertah-sanger. Peinlich.. De tok helt av og selvom flere sa de fikk se til å holde opp, så fortsatte de som bare det.

Hele lampen ble ødelagt og revet ned!

Ungdommen nå til dags, altså.

26. november - dramadagen

26. november
møttes jeg Agnes. Vi skulle ut og være sunne - vi skulle ut og svømme. Vi fant en fin svømmehall på nettet, for er det noe disse tyskerne kan, så er det å ha oversiktlige sider. Vi dro da til Hauptbahnhof og rotet oss bort med det hjemmelagde kartet mitt. Heldigvis kom vi frem til en svømmehall med 50 meter basseng, stupetårn og vann-erobic etter et par runder med spørsmål og snuing av kartet (ingen av oss klarer å lese kart med mindre det ligger slik som vi ser verden). Vi svømte en timestid ("Sonntagschwimmen" som svømmelæreren min ville kalt det) og sto så opp. Etter vi hadde dusjet, fant vi ikke lenger nøkkelen til Agnes. Krisen hadde begynt.
Jeg løp ut til skapene for å sjekke om noen hadde brutt seg inn, mens Agnes stormet ut til badevakten for å få hjelp. Skapet var ikke brutt opp, så vi fant ut at det måtte ha skjedd en forveksling. Det lå nemlig igjen en nøkkel i dusjen som ikke var vår.
Agnes sa ifra til badevaktinnen (ja, for vi må jo påpeke hvilket kjønn det er), som igjen sa ifra til en annen badevakt. Slike kriser var de tydeligvis vandt til, for han kom ut med en liten ropert (hvorfor ikke badevaktinnen kunne bruke ropert, fant vi ut av var på grunn av at det måtte være et badevakt-rangstige - og bare de på toppen får bruke den).
"ACHTUNG! ACHTUNG!"
Du føler det ikke veldig høy i hatten når du står i bare håndkle og hele verden stopper opp.
Heldigvis meldte en dame seg og krisen ble avverget. Vi fikk nøkkelen vår, i god tro om at dramaet var over.


Men den gang ei.

Da vi kom ut av svømmehallen møtte vi en politibetjent. "Har dere sett en dame med gullveske?". Det hadde vi jo ikke, så da løp han videre. Jo nærmere Hauptbahnhof vi kom, jo flere politibetjenter dukket opp. Vi skjønte ikke hvorfor denne damen med gullveske var så vitkig, hel til vi så et stor fengsel. Midt i Berlin. Vi fant ut at damen med gullvesken måtte ha rømt, og ble så klart svært fortvilit (samtidig som vi scannet alle som gikk fordi etter en slik veske).

Heldigvis kom vi oss trygt til Haus der Künstler, for der skulle vi møte Ingrid og se "A christmas carrol". Som forøvrig var helt fantastisk og virkelig fikk frem julestemningen.

Drama var over - enn så lenge.

Was ist los?

Mars 2008 kom det en brosjyre til Oslo katedralskole om at Nordstrand videregående skole skulle arrangere et utveklsingsår i Berlin. Opplegget var å bli som en tysk ungdom; bo i tysk familie og gå på tyskskole. Fristen for å søke gikk ut 1. mars og jeg var veldig usikker på om jeg faktisk ville være med, men 4. mars sendte jeg en mail og spurte om det var for sent og fult. Det viste seg at opplegget tydeligvis var blitt for Kattaelever, siden ingen fra Nordstrand turte å være med. Det endte altså med at tre elever fra Katta dro hit.

De jeg reiser med heter Petter og Ingrid. Vi gikk i samme klasse på Katta, som sagt, men det er ingen forutsetning for at man kjenner hverandre. Det har vi virkelig lært nå. Vi fungerer veldig bra sammen, så det får vi være takknemmelige for. Ingrid og jeg bor i Fridenau, mens Petter bor litt lenger vekk i Charlottenburg.

Vi går på Paul-Natorp-Oberschule. Vi har to Leistungskurse (hovedfag). Vi alle engelsk som Leistungskurs (5 timer i uken), Ingrid har Politischenwissenschaft (Politikk), Petter Gesichte (historie) og jeg har Chemie (kjemi). Ved siden av har vi matte og gym på skolen. Petter og jeg svømmer en gang i uken, mens Ingrid danser. Norsk historie og tysk (dette må vi ha for å få godkjent året) har vi på onsdager og torsdager med en lærer, Heike, fra en annen skole. Hver onsdag kommer hun til oss og hver torsdag drar vi til Pankow-området til skolen hennes. Norsk har vi også som fag, men det fungerer på en veldig spesiel måte. Vi har msn-undervising hver mandag. Da rusler vi hjem fra skolen rundt tolv og slår på pcen. Vi har også oppgaver som vi må levere inn hver uke og tror jeg vi lærer mer av det enn vanlig undervisning. Jeg har aldri skrevet så mange norsktekster før, i alle fall.

Jeg bor, som tidligere nevnt, i en normal tysk familie. Jeg har en vertssøster som heter Shanica og er 16. Moren min heter Susan og faren Axel. De bor 25 minutter fra skolen (eller 15 min med sykkel (for de måler nemlig helst avstanden i sykkelminutter!)) og er veldig, veldig greie. De har pusset opp et rom som bare er mitt, oghar forberedt seg veldig på at jeg skal komme. De har virkelig blitt en ny familie for meg, og det er rart å tenke på. Jeg har tross alt bare vært her tre måneder. Allikevel er de veldig forskjellige fra moren og faren min hjemme, men det er morsomt å se hvordan familier kan være. Det tror jeg vi alle har kjent på her nede. Man lærer lett å sette større pris på alt: Katta, familie, venner. Uttrykket "men vet ikke hva man har før man har mistet det" beskriver mye av det vi føler her nede. Heldigvis kommer vi tilbake til alt og alle; så det er bare en midlertidig misting. Heldigvis.

Jeg har spurt meg selv hva jeg vil med denne bloggen. Vil jeg vise alle hjemme hvordan jeg har det? Er det for neste års tysk-gruppe? Er det for meg selv?Og, det er en blanding, har jeg kommer frem til. Jeg fikk en melding av Ane, som har bodd et år i USA, og hun skrev: "Et skoleår går forøvrig kjempefort, snart er du hjemom en tur, så er det jul, plutselig er du halvveis, og mot slutten går alt råfort - og så er du hjemme. Og så har ikke noen eller noe her hjemme forandret seg i det hele tatt. Du er proppfull av inntrykk som du ikke får delt med noen fordi de har nok med sine norske liv, det vil være litt kjipt, men så kommer du inn i det igjen, og det går bra." Denne bloggen skal altså være mitt utløp for inntrykkene jeg kommer til å bli proppfull av.

Jeg må også nevne kjære Agnes. Hun gikk sammen med meg på Katta i fjor, men gikk altså ut av tredje klasse nå. Hun bor også i Berlin og går på Humbolthain Universitet. Der tar hun teologi og filosofi. Hun er også en viktig del av livet mitt her nede (ja, for man tviholder plutselig på alt som er norsk), så da var en introduskjon på sin plass.