møttes jeg Agnes. Vi skulle ut og være sunne - vi skulle ut og svømme. Vi fant en fin svømmehall på nettet, for er det noe disse tyskerne kan, så er det å ha oversiktlige sider. Vi dro da til Hauptbahnhof og rotet oss bort med det hjemmelagde kartet mitt. Heldigvis kom vi frem til en svømmehall med 50 meter basseng, stupetårn og vann-erobic etter et par runder med spørsmål og snuing av kartet (ingen av oss klarer å lese kart med mindre det ligger slik som vi ser verden). Vi svømte en timestid ("Sonntagschwimmen" som svømmelæreren min ville kalt det) og sto så opp. Etter vi hadde dusjet, fant vi ikke lenger nøkkelen til Agnes. Krisen hadde begynt.
Jeg løp ut til skapene for å sjekke om noen hadde brutt seg inn, mens Agnes stormet ut til badevakten for å få hjelp. Skapet var ikke brutt opp, så vi fant ut at det måtte ha skjedd en forveksling. Det lå nemlig igjen en nøkkel i dusjen som ikke var vår.
Agnes sa ifra til badevaktinnen (ja, for vi må jo påpeke hvilket kjønn det er), som igjen sa ifra til en annen badevakt. Slike kriser var de tydeligvis vandt til, for han kom ut med en liten ropert (hvorfor ikke badevaktinnen kunne bruke ropert, fant vi ut av var på grunn av at det måtte være et badevakt-rangstige - og bare de på toppen får bruke den).
"ACHTUNG! ACHTUNG!"
Du føler det ikke veldig høy i hatten når du står i bare håndkle og hele verden stopper opp.
Heldigvis meldte en dame seg og krisen ble avverget. Vi fikk nøkkelen vår, i god tro om at dramaet var over.
Men den gang ei.
Da vi kom ut av svømmehallen møtte vi en politibetjent. "Har dere sett en dame med gullveske?". Det hadde vi jo ikke, så da løp han videre. Jo nærmere Hauptbahnhof vi kom, jo flere politibetjenter dukket opp. Vi skjønte ikke hvorfor denne damen med gullveske var så vitkig, hel til vi så et stor fengsel. Midt i Berlin. Vi fant ut at damen med gullvesken måtte ha rømt, og ble så klart svært fortvilit (samtidig som vi scannet alle som gikk fordi etter en slik veske).
Heldigvis kom vi oss trygt til Haus der Künstler, for der skulle vi møte Ingrid og se "A christmas carrol". Som forøvrig var helt fantastisk og virkelig fikk frem julestemningen.
Drama var over - enn så lenge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar