Mars 2008 kom det en brosjyre til Oslo katedralskole om at Nordstrand videregående skole skulle arrangere et utveklsingsår i Berlin. Opplegget var å bli som en tysk ungdom; bo i tysk familie og gå på tyskskole. Fristen for å søke gikk ut 1. mars og jeg var veldig usikker på om jeg faktisk ville være med, men 4. mars sendte jeg en mail og spurte om det var for sent og fult. Det viste seg at opplegget tydeligvis var blitt for Kattaelever, siden ingen fra Nordstrand turte å være med. Det endte altså med at tre elever fra Katta dro hit.
De jeg reiser med heter Petter og Ingrid. Vi gikk i samme klasse på Katta, som sagt, men det er ingen forutsetning for at man kjenner hverandre. Det har vi virkelig lært nå. Vi fungerer veldig bra sammen, så det får vi være takknemmelige for. Ingrid og jeg bor i Fridenau, mens Petter bor litt lenger vekk i Charlottenburg.
Vi går på Paul-Natorp-Oberschule. Vi har to Leistungskurse (hovedfag). Vi alle engelsk som Leistungskurs (5 timer i uken), Ingrid har Politischenwissenschaft (Politikk), Petter Gesichte (historie) og jeg har Chemie (kjemi). Ved siden av har vi matte og gym på skolen. Petter og jeg svømmer en gang i uken, mens Ingrid danser. Norsk historie og tysk (dette må vi ha for å få godkjent året) har vi på onsdager og torsdager med en lærer, Heike, fra en annen skole. Hver onsdag kommer hun til oss og hver torsdag drar vi til Pankow-området til skolen hennes. Norsk har vi også som fag, men det fungerer på en veldig spesiel måte. Vi har msn-undervising hver mandag. Da rusler vi hjem fra skolen rundt tolv og slår på pcen. Vi har også oppgaver som vi må levere inn hver uke og tror jeg vi lærer mer av det enn vanlig undervisning. Jeg har aldri skrevet så mange norsktekster før, i alle fall.
Jeg bor, som tidligere nevnt, i en normal tysk familie. Jeg har en vertssøster som heter Shanica og er 16. Moren min heter Susan og faren Axel. De bor 25 minutter fra skolen (eller 15 min med sykkel (for de måler nemlig helst avstanden i sykkelminutter!)) og er veldig, veldig greie. De har pusset opp et rom som bare er mitt, oghar forberedt seg veldig på at jeg skal komme. De har virkelig blitt en ny familie for meg, og det er rart å tenke på. Jeg har tross alt bare vært her tre måneder. Allikevel er de veldig forskjellige fra moren og faren min hjemme, men det er morsomt å se hvordan familier kan være. Det tror jeg vi alle har kjent på her nede. Man lærer lett å sette større pris på alt: Katta, familie, venner. Uttrykket "men vet ikke hva man har før man har mistet det" beskriver mye av det vi føler her nede. Heldigvis kommer vi tilbake til alt og alle; så det er bare en midlertidig misting. Heldigvis.
Jeg har spurt meg selv hva jeg vil med denne bloggen. Vil jeg vise alle hjemme hvordan jeg har det? Er det for neste års tysk-gruppe? Er det for meg selv?Og, det er en blanding, har jeg kommer frem til. Jeg fikk en melding av Ane, som har bodd et år i USA, og hun skrev: "Et skoleår går forøvrig kjempefort, snart er du hjemom en tur, så er det jul, plutselig er du halvveis, og mot slutten går alt råfort - og så er du hjemme. Og så har ikke noen eller noe her hjemme forandret seg i det hele tatt. Du er proppfull av inntrykk som du ikke får delt med noen fordi de har nok med sine norske liv, det vil være litt kjipt, men så kommer du inn i det igjen, og det går bra." Denne bloggen skal altså være mitt utløp for inntrykkene jeg kommer til å bli proppfull av.
Jeg må også nevne kjære Agnes. Hun gikk sammen med meg på Katta i fjor, men gikk altså ut av tredje klasse nå. Hun bor også i Berlin og går på Humbolthain Universitet. Der tar hun teologi og filosofi. Hun er også en viktig del av livet mitt her nede (ja, for man tviholder plutselig på alt som er norsk), så da var en introduskjon på sin plass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar