Det er ikke bestemor!

Idag har Ingrid, Petter og jeg hatt dag sammen med "spesiallæreren" vår, Heike. Vi hadde en time hvor vi fikk tilbake en gloseprøve - som gikk rett til helvete for oss alle tre. Vi skulle bøye verb og skrive setninger med det i; i forskjellige tider. Hoi-a-meg; synes ikke at vi har vært her i fire måneder nå. Heldigvis hadde vi en veldig fin "del to" av dagen.

Vi dro nord-øst i Berlin for å se på teater. Vi visste fra før av at det var barneteater, men det var allikevel litt flaut å være tre stykker på sytten og rundt hundre stykker på fire-fem. Vi så en veldig rar utgave av "Rotkäppchen" (eller Rot-kjeppen som mamma trodde jeg så), altså Rødhette, med fire skuespillere. Det var spesielt fordi det hele gikk utifra at moren til Rødhette ikke hadde tid til jenta; og at hun prøvde å advare Rødhette mot å dra ved å leke med henne og alltid ende opp med å spise henne. Allikevel var ulven skummel (slik det skal være) og flere av de små barna fikk angst (elsker det ordet): "Det er ikke bestemor, det er ULVEN!" "NEEEI!" "Ikke gjør det!" "Det er ULVEN!" "LØØØP!"

Etter teateret hadde skuespillerne en kort runde med barna, om hvordan de oppfattet stykke. Omtrent halvparten sa de hadde trodd at det var en ekte ulv, selvom det var bare en skummel mann. Han brukte to laser-lykter, og det skulle være øyne, men det var et par som trodde det var nese. Utrolig interessant hvordan barn oppfatter verden! Og det at de er så utrolig ukonsentrerte; de holdt så vidt en time - og etter det eksploderte hele salen av energi og hyl og skrik og andre sånne barneting. Tror det er en god stund til jeg skal få egne barn - - eller i så fall en god barnepike.

Etterpå bomlet vi rundt på et stort kjøpesenter. Vi tok en kopp kaffe på Starbucks, men jeg fikk ikke kjøpt noe julegaver der. Det fikk jeg derimot gjort Unter den Linden på et stort stort julemarked - til Alfred. Men jeg har ikke tenkt å si hva jeg har kjøpt. Det er en overraskelse! Jeg har laget skjema i Excel over hva jeg kjøper til hvem, og hvor mye det koster. Det kule er at jeg bare fyller ut tallet og så summerer det seg på slutten automatisk. Mmm.. Teknologi er digg.

Grunnen til at jeg var Unter den Linden, var at jeg skulle på Humboltain Univeristet sammen med Agnes for å høre på et foredrag. Det var veldig spennende; ikke at jeg skjønte så mye av det professoren sa, men bare det å oppleve univeristetet og fagspråket. Jeg må si jeg er glad jeg "bare" går på videregående nå. Du må bry deg mye mer om faget og få deg selv til å følge med. Slitsomt, men jeg antar man synes det er veldig interessant. Jeg er glad jeg har eldre venner - det er kult å få et innblikk i hva man kan gjøre etter skolen.

Ellers fikk jeg fem hårstrikker i dagmorres. Oi. Det hørtes tragisk ut, det. Det var ikke det! Jeg ble glad. Men da Shanica kom på at hun også måtte sjekke strømpen sin, så fant hun seks stykker.
"Hvor mange fikk du?"
"Oh! Jeg fant fem!"

Så måtte jeg jo løpe ut og finne den siste. Da lo de i familien; søte menneskene. Har til og med funnet kule julegaver til dem. Eller. Nesten - vanskelig til 16-år gamle jenter.

Petter og jeg prøver å få tak i billetter til en Pink Floyd-"konsert". Det er gjennskapt av Philharmonisches Kammerorchester Berlin. Virker dritkult, men det står på sidene at det koster 30 euro. 300 kr - og det er jul. Sukk. Vi så på plakaten at det kostet fra 15 og oppover, men.

Jeg sier som ATM-en i London: "Money doesn't grow on trees, it grows on branches".