Et år er forbi.

Swoosch. Og her sitter jeg igjen, øynene fulle av tårer (eller tårer fulle av øyne?), singel, med nok et språk i hodet, er en familie rikere og har en vertssøster som gråter over alt fra kjærlighetssorg til min avreise. Jeg synes ikke det er verst etter ti måneder.

Hva hadde jeg ventet meg da jeg reise ned hit?
I sangen ”17 år” av Veronica Maggia så synger hun:

”och jag var 17 år ville inte va den
som blev kvar.”

Det stemmer ganske godt. Jeg ville ikke føle meg underlegen de som dro et år utenlands. Det å lære tysk var på en måte bare et pluss. Jeg trengte å komme litt vekk og få noen nye erfaringer. Allikevel er det jeg har savnet aller mest Katta, så alt etter som. Men jeg tror det var en veldig god avgjørelse å dra hit. Det kjennes ikke ut som Katta har endret seg så mye (jeg er kommet inn, så skal gå der neste år igjen!) og de erfaringene jeg har gjort her har vært verdt det jeg har gått glipp av hjemme.

Nedturene med å ha vært her har vært at jeg har kommet til et sted uten nettverk, jeg har følt meg veldig ensom til tider. Jeg har også lært å kjenne meg selv på en helt ny måte; både på godt og vondt. Jeg er ikke så tøff som jeg trodde jeg var og jeg er ikke så flink som jeg antok. Jeg har ikke fått mange venner og jeg har ikke lært språket perfekt.

Men nedturen blir heldigvis utlignet, og vel så det, av oppturene. Jeg kan snakke med minst 120 millioner nye mennesker – på deres morsmål! – og jeg kan lese bøker på originalspråket. Jeg har blitt kjent med en ny by; nye mennesker; fått en ny familie. Jeg vet ikke hvor jeg skal slutte eller begynne. Det aller beste har vært de dårlige erfaringene; de har lært meg aller mest. Jeg føler at dette året er jeg blitt veldig mye sterkere og veldig mye mer selvstendig. Før ville jeg følt meg veldig utilpass med å føle meg underlegen, men dette året har jeg lært at det er i orden å ikke være best. Og det er deilig. Karakterer er ikke alt her i verden. Det er noe mange Katta-barn trenger å lære. Dessverre. Men jeg har også lært å stå på og ikke gi opp når det kjennes ut som man har en vanskelig tid. Jeg føler at alt dette også oppleves positivt for de rundt meg. Jeg tar kontakt med folk rundt meg lettere; hjelper mer enn gjerne; prøver å inkludere alle. Når du har vært i en situasjon selv, er det mye lettere å vite hva du skal gjøre når du ser en person i samme situasjon. Og du kommer i mange rare situasjoner når du ikke kjenner språket – har du noen prøvd å mime et grytelokk?

Det har vært et tøft år, men nå er det over. Og det gjør meg veldig trist, samtidig som jeg er glad. Det blir fint med Katta. Med teater. Med 3B. Med mor og far og hund og søster. Med venner. Men det har gått utover engelsken min, som igjen betyr at det gjør det vanskeligere for meg neste år dersom jeg vil til USA eller England. Men den tid den sorg. Og som jeg har prøvd å si: det er verdt det.

Om jeg ville gjort det om igjen?
Uten tvil.

Om jeg anbefaler andre å gjøre det?
Uten tvil.

Om jeg ville blitt her enda et år?

Nei, egentlig ikke.

Et år holder og så er man klar for å bo hjemme igjen. Vertsfamilier er fantastiske, men slitsomme. Du er aldri 100 % hjemme, selv om du kan ta mat i kjøleskapet og gråte og hyle og gå på do når du vil. Du blir klar for å dra hjem etter hvert selv om du har det fantastisk.

Men jeg anbefaler alle som har muligheten til å ta et år utenlands – om det er 2. Klasse eller en jobbutveksling – til å gripe den. Det er verdt alt som følger med.

Med dét anser jeg denne bloggen som avsluttet. Tusen takk for alle som har lest den. Tusen takk for tilbakemeldinger. Tusen takk Berlin. Tusen takk Nordstrand. Tusen takk Ingrid, Petter, Agnes, Mai og begge familiene mine. Dere har alle helt spesielle plasser i hjertet mitt.

Det er 30,5 grader i senga mi. Vil du være med å kjenne?

Nå har Petter og jeg vært i Edinburgh på klassetur, og aldri har jeg lært så mye tysk. Hah. Utrolig, hva? Nja, egentlig ikke når du tar med i beregningen at vi var med tyve tyskere unterveis. Men jeg ble kjent med så mange koselige folk, spesielt en jente som heter Inka. Supersynd jeg ikke møtte henne før, for hun var morsom og lett og snakke med. Hm. Men jeg har jo vært der en gang før, som tidlgiere nevnt. Men nå fikk vi sett byen skikkelig ordentlig. Det er helt utrolig hvor vakker den byen er. V

irker som om alt er fra 1700-tallet.

Men jeg gidder ikke skrive så mye om den turen, merker jeg. Det var kjempefint og kjempegøy, men å fortelle mer blir liksom bare å dra det ut.

Jeg klarer ikke å la vær å snakke om været. Nordmann som jeg er.

Det er klamt. Det er varmt. Det småregner. Det småsoler. Det er digg, men litt grusomt. Ser det er enda varmere i Oslo, men det er ok siden alle klager enda mer der oppe enn vi tyskere gjør. Så lenge vi har det bedre, si.

Men nå er det tolv dager igjen til jeg drar. Tolv dager.

Trist, glad, nervøs, redd, lykkelig. Går rundt som en følelsesladd - - gud vet hva. Men det er digg. Både å ha noen dager fortsatt og snart skulle hjem etter ti måneder.

I've been all excited in that premature way

De to siste dagene har vært noen av de fineste jeg har hatt i Berlin.

I går var det en dag som het ”Fête de la Musique" og den dagen stammer visst originalt fra Paris. Det er en dag hvor det ikke koster noe å arrangere en konsert – altså, man slipper å betale avgift for det, med andre ord. Veldig kul skikk, og i Berlin betyr det masse konserter, scener og artige ting som skjer. Mai hadde foreslått en piknik i en park, så vi la det til søndag og møttes i tolvtiden i Mauerpark (Prenzlauer Berg). Det var superdupert vær og alle hadde med litt og spise. Vi fikk en super plass og det kom masse folk etter hvert og også en karaokestand! Jada, noen hadde bygget om en sykkel til å kunne ha høytalere og en parasoll. Så midt ute på gressplenen satt vi og hørte på alt fra fire tiåringer som sang ”I kissed a girl” til Spice Girls til ”Mamma mia” – sunget av Mai og meg selv. Kjempegøy! Plutselig var klokken blitt syv, og da foreslo Justus (han var kommet litt senere) at vi kunne dra i en kirke. Uhm. Ok, sa vi og dro. Og det var jeg veldig glad for, for ”evangelisk ungdom” hadde arrangert en tecno-konsert inne i en kirke! Det var SÅ kult! Vi danset og hadde det kjempegøy inne i kirken. Den var ikke i bruk, men likevel. Det var en veldig herlig blasfemi over det hele.

I dag hadde jeg ikke lyst til å stå opp i det hele tatt. Lå altfor lenge i senga og diskuterte med meg selv om det var verdt å stå opp, men problemet med det er at da vekker du deg selv ved å tenke. Så sto jeg opp og vasa rundt. Kom meg på en eller annen måte til skolen og satt med en trøtt blikk gjennom to kjemitimer. Jeg aner ikke hva vi hadde om. Doch – bilbatteri. Litt spennende var det, lell. Engelsken var helt ok. Jeg ligger mellom 11 og 12 punkter, som betyr 5 eller 5+. Helt fornøyd med det, men jeg fikk bare 5+ på bokpresentasjonen min og det ble jeg litt lei meg for. Hun mente det var litt dårlig struktur, men hvorfor i all verden skal man presenter en 1300 sider lang politisk bok på tyve minutter uten å gjøre det hele litt overfladisk? Nåja. Satser på å få 12 punkter. Synes jeg er god nok til det. Ellers.. å, jeg har ikke lyst til å skrive det, for å være ærlig. Har gått lenge og gnuret på om jeg skal skrive det i bloggen min eller ikke, men det hører liksom med.

Altså. Vi fikk tilbake eksamen vår – vi kom opp i tysk fordypning tredje klasse skriftlig – og jeg fikk fire. Mhm. Det suger. Hvordan er det mulig å få en firer etter å ha bodd i landet i 10 måneder? Jeg er så skuffet. Rektoren på Nordstrand synes også det var veldig synd, og hun skal se gjennom eksamenene i morgen og se om det er grunnlag for å klage. Men hvis jeg ikke får sekser på klagingen (som jeg nok ikke gjør), så går jeg opp som privatist til jul. Jeg er god nok for en sekser. Herregud - - hvordan skal det være mulig for norske elver å få sekser når ikke vi som bor i Tyskland får det? Rektoren min sa også at det var lettere å få en bra karakter i fransk enn i tysk. Ganske merkelig hva? Hun sa hun følte jeg veldig motarbeidet, og det skjønner jeg. Hvorfor skal man gidde å ta tysk når det er umulig å få en god karakter? Virker som de bare teller adjektivfeil, som hun sa. Nå vel. Tenker ikke mer på det.
Den gode nyheten er at vi er blitt tilbud å fortsette med tysken på universitetet i Oslo neste år! Det er så fett og jeg skal være med på det. Vil gjerne bli skikkelig god. Bare håper jeg får tid til alt jeg skal.

MEN! Det som har gjort denne dagen så utrolig fin, var at Vidar og vennen hans Matias har vært her! De er på gjennomreise til Øst-Europa med tog, og kom innom Berlin i dag. Begge de guttene er veldig flinke og kan blant annet esperanto, så de skal bo gratis gjennom hele Europa hos folk som snakker det språket. Kult, hva? Er sånn eget samfunn virker det sånn, jeg fikk i alle fall superlyst til å lære meg det. Men Petter og jeg viste dem nå rundt i Berlin da. Ble litt vaffel, litt tyrkisk mat og masse gåing. Men det var utrolig hyggelig. Kan ikke vente på å gå i klasse med Vidar igjen! Og alle andre for så vidt, men det blir så fint. De to sitter nå på toget til Leipzig til en esperant. Tøffe guttene. Lurer på om jeg skal ta en interrail til neste år også. Det virker litt slitsomt, men jeg tror man får sett veldig mye og opplevd alt. Pluss at det er en sånn ting man må gjøre når man er ung og har litt lopper i blodet. Nåja. Først så skal jeg jobbe på Hudøy denne sommeren og så begynner skolen, så å si, så har fortsatt en god del tid å planlegge det hele på.
Men nå er jeg hjemme etter en lang, fin dag og sitter nybadet i pysjen. Herlig. Har litt lyst til å gjøre litt matte, men vi får se. Har også Forrest Gump på russisk, så det frister vel litt det og.

Det er tre uker og en dag igjen til vi drar nå. Vet ikke helt hva jeg skal skrive om det. Konser først på turen til Edinburgh med engelskklassen. Vi drar på torsdag og jeg grugleder meg. Kjenner ikke de menneskene så godt, men de virker kjempegreie så blir nok veldig gøy. Og Edinburgh er en nydelig by, jeg var der med Ida for to år siden. Oi. Herregud, som tiden flyr.

350 meter på 40 sekunder

Ågud. Hva skjer med denne bloggen! Det har aldri hendt så mye i Berlin som nå for tiden og da rekker jeg aldri å snakke om det. Vel, det henger kanskje sammen også, når man tenker litt nøyere over det.

Ok. Hva skrev jeg sist? Jo, om prøvene. Nå har jeg fått tilbake engelsken også og fikk en ren toer på den. Altså en femmer, i norske karakterer. Tja. Nja. Joda. Ikke fornøyd, med andre ord. Men det får jeg gjøre noe med neste år. Ellers måtte vi jo bygge et hus til kunsten og det er vi endelig ferdig med! Det ble ganske kult, men jeg legger nå ved et bilde her så du kan bedømme selv. Jeg tror vi til sammen har brukt rundt femten timer. Kan det stemme? Hah, ser ikke sånn ut på huset selv om vi er veldig fornøyde. Blir bare spennende å se hvordan jeg skal få det med meg til skolen. Har ikke noe bagasjebrett på sykkelen min uansett, så der får jeg ikke noe hjelp. Får drasse det med meg til kjemien og så til engelsken og så levere hele greia. Kommer til å se smart ut.

Jeg har vært i München! Dritfin by. Jeg likte meg så utrolig godt der – byen er helt annerledes enn Berlin. Den er liksom så gammel, skjør og bayerisk. Hah. Veldig bayerisk. Jeg var nemlig der nede fordi Justus sin far bor der sammen med kjæresten. Så fredag kveld tok vi ICE-tog ned til München. Å, jeg elsker å kjøre tog. Det er så koselig. Vi satt helt forrest i toget med god benplass og fantastisk utsikt. Så fint! Det tar seks timer ned dit, så vi var fremme klokken ett om natten. Da var det rett i sengs, før vi ble vekket klokken åtte og måtte opp og hopp, for nå skulle vi til Alpene. Wow – Alpene, liksom. Jeg er kanskje norsk, men hvor ofte har jeg gått i fjellet? Ja, la meg slutte med det retoriske spørsmålet, for å si det sånn.

Men vi sæla nå på og jeg fikk låne joggesko av kjæresten til faren. Det som skulle ta to timer med bil tok tre, og vi spiste is og koste oss. Så kom vi frem til foten av fjellet og smurte oss inn med solkrem og trasket så løs. I fire timer gikk vi rett oppover, men jeg så ikke en føkkings fjellgeit. Men, fra spøk til alvor – alpene er noe av det mest nydelige jeg har vært borti. Fjell som stupte ned i grønne daler, med solen som lekte over fjelltopper dekket med snø. Det var et slit å gå oppover, men så utrolig verdt det. Vi gikk til vi var åtte hundre meter over havet. Og hva er det første jeg lukter? Blomster? Skog? Natur? Nei, øl. Hahaha. Midt oppi no-where er det så klart en restaurant med eget ølbryggeri. Ja, det hele var ganske utrolig, for de var selvforsynte med nesten alt – kyr, griser, melk, smør, poteter (!). Ja, jeg ble i alle fall veldig overveldet og spiste den beste gnoccien (og lærte at det heter nådsji og ikke gnåkki ) som jeg noen gang har smart. Så bar det nedover igjen, og joggeskoene var aaaaakkurat litt for store. Så så klart fikk jeg noen helvetes gnagsår og blemmer over hele foten. Ganske utrolig og forferdelig vondt. Jeg skal ikke gå mer i detalj, men la meg bare si at jeg ikke har like mange tånegler som før. Ok. Nok.

På søndag fikk vi stadt-rundtur. Wow. Digger byen, den var så gammel og verdig. Kan ikke beskrive den annerledes – eller legge ved bilde; Justus har nemlig kjøpt nytt speilrefleks, så må stjele bildene fra ham. Men Bayern er det landet med flest fridager, så da vi var det var det også feierdag. Mennene gikk rundt i lærbukser, med hatt med fjær i og alle med en glad mine. Korps spilte og brezlen ble solgt som varmt hvetebrød. Vi hadde bukket oss med på en bil fra München til Berlin på søndag, og betalte da 30 euro hver, kontra 170 til sammen for toget. Veldig grei deal – han som kjører vinner på det og også vi som sitter på. Men det var en superduper helg!

På tirsdag så jeg film med Justus – alles oder gar nicht (alt eller ingenting), men den er britisk, så vet ikke hva den egentlig heter. Men det handler i alle fall om arbeidsløse som finner ut at å jobbe som strippere for å tjene penger, ikke er så dumt. Kleint og veldig veldig VELDIG morsomt. Likte filmen.

På onsdag var jeg ved das rote Rathaus (det røde rådhus) og så på en demonstrasjon. Over 10 000 studenter (mest fra uni) møtte opp for å demonstrere hovedsakelig mot utdanningssystemet, men plutselig var det ”mot kapitalsime” som også var et tema.

Ble veldig usaklig, med andre ord. Men jeg møtte nå i alle fall Agnes der, og hun hadde besøk av Guttorm og Johan som gikk på Katta i fjor. Kjempekoselig! Begge to har blitt lærde menn, så det var gøy å treffe dem og høre hva verden har å by på.

Etter det limte Petter og jeg sammen resten av pappen (altså, bygget ferdig huset), før vi gikk ut og nøt solen. Jeg møtte Agnes og de to guttene igjen etterpå for en kort matbit – og fikk norsk eventyrsjokolade! Åh, blir det bedre?! Namnam.

Ellers har jeg i dag hatt undervising med Heike igjen. Hun har vært syk i en lengre periode med skikkelig ørebetennelse og greier. Å, jeg liker henne så utrolig godt – hun er en fantastisk lærer. Vet ikke hvordan vi skal få takket henne nok og hva vi skal gi i avskjedsgave. Hun skal til Australia (!) i slutten av juli og bli der et år med sønnen, mens datteren er på utveksling i New Zealand. Rahaha. Komisk. Men uansett – det synes jeg er kult. Men jo! Vi har jobbet med ”Die Leiden des jungen Werther” av Goethe, og gjorde oss mer eller mindre ferdig med boken i dag, da vi presentere ting vi hadde forberedt. Dritkult å ha lest Goethe, selv om boken ikke er helt etter min smak.

Men ja, altså. Så dro vil til Alex og der -! Endelig! Var vi oppe i Fehrnsehturm.

Det vil si at vi var 350 meter oppi i lufta, og det tok oss 40 sekunder å komme opp dit. Det kaller jeg teknologi på sitt beste, altså. Utsikten var helt vill, men det var mer eller mindre en overraskelse fra Heike, så jeg hadde ikke med meg det fine kameraet mitt. Sukk. Men tok bilder med mobilen i det minste. Dessuten regnet det litt, men opplevelsen var storslagen – don’t get me wrong.

På Facebook har vi nå laget en egen gruppe for de som har vært/er/skal på utveksling til Berlin med nordstrand: http://www.facebook.com/group.php?gid=92430804595&ref=ts

Veldig kult. Og det trengtes å gjøres. Veldig spent på neste års reisegruppe! Har meldt meg på noe som heter TNUF (eller T-Nøff i følge min mor) som er tysk-norsk ungdomsforum, og de holden en konferanse i Berlin i oktober. Kjempekult! Er bare 50 plasser fra hvert land, men tror jeg har ganske stor sjanse for å få være med. Kan jo språket, og det ville de gjerne at man skulle kunne. Dessuten virker det kjempekjekt selve innholdet. Blir spennende om jeg kommer med! De skulle sende svar den 30. Juni. Å! Ja, og vi får eksamensresultatene våre i morgen. Torunn Thomassen kommer nedover hit for å være med å feire skolens 100-års-jubileum, så da tar hun med resultatet i samme slengen. Jeg er veldig spent. Snakket med Agnes, og hun sa at de som hadde kommet opp i tysk i fjor hadde ligget på 4-5 og fått 2 og 3 på eksamen. Hjelpes, må jeg bare si. Derfor gruer jeg meg også litt, men men. Was soll’s.

I dag er det akkurat en måned igjen til jeg kjører inn i Norge. Hvor ble dette året av? Mamma og pappa henter meg den 14. Og så skal vi en tur til Ostsee før vi setter turen hjemover. Får besøk av en tysk jente og kusinen som skal bo hos oss en liten stund på kolonihaven vår. Det blir veldig veldig hyggelig. Men jeg og Petter snakket om det i går, at tiden går fortere jo eldre man blir. Veldig interessant og litt synd. Plutselig er det over. Har en vekkerklokke som jeg ikke har stilt dato på, og den viser hvor mange dager vi akkurat har vært her. Husker vi var forbløffet da tre måneder hadde gått, og nå er det én igjen. Jeg kan ikke annet si enn: wow.

Livet er bare en likning

Jeg hater å vente på å få tilbake prøver.
Man sitter med hendene foldet. Øynene flakker litt rundt. Der får første mann sin - hm, hva betyr det uttrykket hans? Så prøver du å tenke tilbake på prøven - hadde du forberedt deg godt nok? Æsj. Skulle ha øvd mer. Visste jo hva vi skulle ha om. Flere og flere får tilbake prøven sin og læreren sier at denne prøven, den var ordentlig skuffende. Et så dårlig snitt hadde hun aldri trodd denne klassen kunne ha. Og hun deler ut. Flere og flere. Bunken blir mindre, men ikke så liten at du har fått din. Så tenker du - - kanskje hun har glemt min? Det hadde vært fint. Så kan jeg ta den på nytt og faktisk gjøre det bra. Enda du ikke aner hva du har fått.

Det er bare noen få igjen nå. Fem. Tre igjen. To. En. Og den er din. Læreren har et uttrykk i ansiktet.

Du svelger.

Faen.

Hvor står karakteren? Du begynner bakerst. Og så - - får du ikke puste, men allikevel lager du en lyd du ikke visste eksisterte. Hah. Hah! HAH! HAHA!!!!! YESS! Og så - plutselig, i faget du fikk nesten strykkarakter i - 5+ - så får du 2+. HAH!

Herregud! "Elise - som ikke kan språket! - har gjort en strålende jobb. Når det går an -" og så henger setningen der til skrekk og advarsel - nordmennene gjøre det bedre enn dere -, men du er egentlig ikke klar over hva hun sier, for du fikk nettopp en norsk 5+ på matteprøven som avgjør hele årskarakteren din.

Og livet? Ja, livet er egentlig ganske så innmari bra.

Trykk tommeltottene

Idag har jeg vært på konsert i en kirke som tok i mot jøder under 2. verdenskrig. Ganske spennende å vite at noen, midt oppi hele helvete, var anstendige nok til å hjelpe stakkarsene. Moren til Justus synger i kor, så da ble jeg bedt med for å høre på. Det var en svær greie - de hadde nemlig et gjestekor på besøk fra Island, så det var kanskje 100 sangere til sammen, pluss et strykeorkester. Og i tillegg kom barnekoret med på slutten. Fantastisk mye flott. En del på islandsk også, og jeg skjønte faktisk noe - som er imponerende nok i seg selv; bare å skilne ut ordene i korsangen. Flott akkustikk og det var veldig koselig. Kirken var pen og jeg visste hvordan trykket i buene ble ledet. Hah - lenge leve kunstfaget vi har her.

På vei til kirken satt jeg og leste i Pride and prejudice (må finne ut ordentlig hvordan det uttales), og en mann overfor meg brøt plutselig ut: "Oh, that's my favourite book!" Det er sjelden jeg snakker engelsk her nede (selvom bestemoren til Justus plutselig sa "nice to meet you" da jeg traff henne), så jeg var litt forvirret og svarte noe i midten av "was" og "wie bitte", som antagelig hørtes ut som "Weæaæh?" Så mannen gjenntok det på tysk, og først da skjønte jeg hva han hadde sagt, og svarte: "Oh, it might be one of mine, I think!" Så lo han litt og steg av S-bahn. Tja. Men jeg liker at han kommenterte det. Det er koselig.

Fått lest litt kjemi idag. Skal sitte med det i hele morgen. Klausur på mandag. Burde vært flinkere og lest undervegs, men alt stabler seg liksom opp til slutten. Naja, was soll's. Får ta det som det kommer. Har skjønt noe mer av syre/base idag, så det bør ordne seg. Det gjør alltid det.

Get out of my dreams and into my car

Hihi. Bare før alt - http://awkwardfamilyphotos.com/ Beste jeg har sett på lenge!

Dette har vært et veldig rart opphold til nå.   Jeg har sovet omtrent 50 % av tiden jeg har vært her nede – som vil si de tre siste dagene. Vi tre har nemlig vært hjemme i Oslo på snarvisitt. Vi kom opp i eksamen: tysk skriftlig tredjeklasse. Hah – perfekt? Nesten. Muntlig hadde vært enda mer morosamt, men sånn får det bare være. Altså var vi hjemme fra onsdag til forrige onsdag, før vi dro hjem igjen. Det var veldig koselig, selv om mye av tiden ble brukt til eksamenslesing. Er ikke noe dronning av grammatikken akkurat, selv om ordforrådet er på plass. Men altså – det gikk strålende. Oppgavene var bare synseoppgaver. Den første var å lese et brev og skrive opp stikkord fra det, så skrive en fortsettelse på det. Så skulle vi tolke et dikt og siden skrive en lengre tekst om internett-dating og hva vi synes om det. Supert. Tiden klarte jeg å disponere ganske godt også, synes jeg. Satt med tre forskjellige farverike penner og markerte verb, subjekt og alt annet som gikk an å markeres. Men det hjalp og var en veldig god teknikk. Vi hadde nemlig hatt en time med rektoren på Nordstrand før eksamen og hun ga oss noen triks i hvordan vi kunne finne skrivefeil.

Jeg lurer på hva jeg skal bruke tysken min til, jeg. Hvorfor i alle verden lærer jeg dette språket? Det er gøy og alt det der, men sånn virkelig. Hva kan man gjøre med det? Etter engelsk så er tysk utvilsomt nyttig i sammenheng med norsk handel (og jeg har jo snus på administrasjon og ledelse på flere universitetssider), men tja. Om ikke annet så holder jeg meg vel lenger i live – er det ikke det de Nintendo DS-spillene reklamerer for? Justus snakker om å studere ” anthropology  and society” med sidestuide (Nebenfach? Hva er det på norsk) guerani som er et urbefolkningsspråk de snakker i Paraguay. Digger at han vil bruke det utvekslingsåret videre. Tenkte jeg kunne fortsette på Goethe-instituttet når jeg kommer hjem, men hvem lurer jeg? Kommer ikke til å ha noe tid neste år. Går alt etter planen er jeg med i teateret, kantino-gruppa, litt elevrådet og årboken (ja, har jeg sagt jeg er blitt redaktør? Kjempekult!),så herregud – kommer ikke til å ha tid til å gjøre noe tysk. Og alt forutsetter at jeg kommer inn på Katta. Hehehe. Hehe. Heh. Det hadde vært kjekt.

Ellers er jeg som sagt syk. Hadde 39 i feber, vondt i mage, vondt i hode, vondt i kropp, vondt i sjel. Mhm. Og alt på grunn av en dum Kebabstua-kebab. Dustested. Skal aldri spise der igjen, selv om det er superbillig. Og hva er ryktene jeg hører om Bislettkebab? Lagt ned? Mye som skjer når man er borte. Som at hele Oslo S er blitt pen! De’ kan eg liga. Gleder meg til å bo i Oslo igjen, på en måte. Gleder meg til Katta. Gleder meg til b-klassen. Gleder meg til å kunne stå opp halvtime før skolen. Her må jeg opp 06:55. Grusomt tidlig.

I dag hadde jeg engelsk-klausuren min. Den siste, når jeg tenker meg om! Oppgavene gikk kjempebra. Det er helt vilt annerledes enn i Norge. Jeg skrev ca like langt nå so jeg gjorde på tysk eksamen – bare at vi hadde to og en halv time på oss og måtte skrive for hånd. Norske elever er bortskjemte. På mandag skal jeg ha kjemi og gruer meg allerede. Tja. Ordner seg. Skjønte hvordan man balanserer redox-reaksjoner i dag og det var gøy! Må bare skjønne meg på syre/base nå, så går det i boks. Hadde vært gøy å få en god karakter. Dessuten fant jeg ut at de karakterene vi får i matte, kjemi og engelsk blir stående på vitnemålet. Hehehehe. Hehe. Heh. Ikke gøy. Får bare trumfe gjennom med sjarm på universitetene. Må finne ut hvor jeg vil søke også.  For tiden har jeg begynt å helle mer mot England – uten å ha noen egentlig grunn. Mal gucken. USA hadde ikke vært dumt å komme inn i, heller. Må bare søke litt rundt og håpe på det beste. Skal sjekke ut litt teaterskoler også. Hørte det var åpnet en ny i Oslo i år, men det koster jo penger alt sammen. Romerike har jeg ikke helt avskrevet heller. Ligger og lurer bak i hodet. Virker konge.

Det var det jeg hadde å meddele for denne gangen. Burde øve kjemi men jeg er stuuuup trøtt. Begynte på ”Pride and prejudice” av Jane Austen i går og den virker veldig - - fin, trist, god. Gleder meg til å lese videre. Men! Prejudice. Det er et ord jeg misliker. Man uttaler det helt psyko. Burde være ”Pri-dsjød-shes”. Liksom. Få med at det er å forhåndsdømme noen. ”Judge”. Misfornøyd. Og hva med særemne? Bør jeg tenke på det? Har et lite tema liggende på lur, men skal og bør jeg begynne? Sikkert lurt.

Nei, nå ble jeg så inspirert til å lese, så skip-tu-the-luuuu! 

Gime all the big cities yeh got

Hvordan skal man ha tid til å leve et liv og oppdatere enn blogg? Vel. Vinteren var vel et bevis for at det gikk. Det har skjedd altfor mye siden sist. Men for å ta det beste: det er alltid varmere i Berlin enn i Oslo. Hah. Haha. Hahahahaha. Sånn.

I morgen skal det bli 33 grader og jeg gruer meg allerede (er det ikke deilig å kunne si?). I natt fikk jeg nesten ikke sove, for det var 28 grader klokken tolv og jeg ble liggende og vri meg som en halvdød - - gud vet hva. Det hele passer ganske bra i og med at jeg nettopp har lest Innocentia Park av Ingvard Ambjørnsen. Det hele passer så godt – spesielt når man har et forhold til Tyskland. Selve boken var jo helt umulig å forstå seg på, men det får bare være slik.

Vi er kommet opp i tysk skriftlig tredje klasse. Overraskende? Nei. Skuffet? Litt. Jeg skulle ønske vi kom opp i muntlig, men jeg skal ikke klage. Jeg kunne kommet opp i r1 og det hadde gått så rett til helvete at det hadde bare vært pinlig. Men da skal vi altså hjem nå på onsdag og bli hjemme en uke. Tirsdag 2. Juni skal det stå til og det er bare å krysse fingrene. Hadde vært litt flaut å ikke få en sekser, og jeg ser faktisk på det som en utfordring, for det er ikke helt lett å holde grammatikken plettfri. Så jeg er spent og sitter med en grammatikk-side åpen nå, men spørs

målet er jo om jeg gidder å gjøre noe på selve siden. 

Ellers har vi feiret 17. Mai her nede og det var riktig riktig gøy. Ingrid, Agnes og jeg var i sjømannskirken og spiste oss mette på kake og is, gikk i tog og hoppet sekkehopp. Akkurat slik 17. Mai skal være! Men jeg skal innrømme at det hele var veldig nasjonalistisk og man savnet litt 17. Mai-toget i Oslo. Spesielt i og med at de spilte ”Fairytale” med korps. Gratulerer til Rybak! 

Herlig med serier. Vi fikk noen gratulasjoner fra tyskerne – haha, de endte opp på tyvende plass om jeg ikke husker feil. 

Hva annet har jeg gjort? Jo! Jeg var denne helgen i Paris og besøkte søsteren min. Det var utrolig hyggelig. Hele familien fløy ned og møttes i Frankrikes hovedstad for fire dager. Fikk sette overraksende mye; spesielt Mont Marte og hvor søsteren min oppholder seg. Det er fint å få et bilde av hvordan en person har det. Jeg har liksom bare sett henne for meg under Eiffeltårnet med en pariserloff i ene hånden og en sint franskmann i den andre. Og det var ikke så langt fra sannheten. Det som var helt psyko var at Eirik ringte meg og spurte hvor jeg var.
 ”Øh. Paris?”
”Jeg også.”
Så da traff jeg plutselig ham midt i Paris. Hah. Liten verden? Ja. 

Nå har jeg to dager her i Berlin før det bærer zurück nach Norwegen. Jeg har ikke veldig mange planer. I og med at jeg ikke har månedkort (og ikke gidder kjøpe) så holder jeg meg i området. Skulle egentlig en tur til Schlosstrasse i dag, men jeg snudde på veien av latskap og la meg i bakgården isteden. Deilig og varmt. I morgen skal vi på utflukt med kunsten - - faen. Da trenger jeg s-bahn-billett da. Faen. Og jeg som ikke ville bruke penger på det. Snike? Njaa.. er ikke så tøff. Vi får se. Men vi skal i alle fall se på rare hus bygget i Jugendstil (Ungdomsstil? Vet ikke hva det heter på norsk). Kan bli interessant, men vi har ingen flere timer i kjemi og engelsk før klausurene. Det er ganske dumt (og vi skulle gjøre morsomt kjemiforsøk i morgen), men jeg tror det går bra. Føler jeg har noenlunde god oversikt over kjemien, men må lese ganske mye for det. 

Vi får ikke sommerferie før 15. Juli nå. Boa. Sent. Men så skal jeg til Iben i Skagen og det gleder jeg meg til! Blir bare én måned sommerferie, men det er i orden. Gleder meg til å begynne på Katta igjen. Mjau.

Tränen

Åh, jeg og vertsmoren min satt nettopp og grein i stua. Det er ti uker igjen og jeg vil ikke at dette året skal ta slutt!

Burn, baby, burn

Nå ligger jegi 28,5 grader og angrer på at jeg trodde huden min var barsk. I i går lå jeg og koste meg i to-tre timer i solen, men det er først nå jeg får svi for å ha lett være å bruke solkrem - - og da mener jeg det bokstavlig talt. Jeg tror aldri jeg har hatt et så rødt/hvit skille før - det er nesten så jeg har lyst til å male et blått kors over og være supernasjonalistisk. Tja. Men det hadde nok gjort litt vondt med malingen. Jeg smører meg som en gal inn nå, og moren til Justus mente at ved å legge på et hånde med eddikk og vann, så ville det hjelpe. Jeg gjorde det i går, men gud vet - - det kunne kanskje vært verre.

Ellers har jeg fått troen tilbake på mennesket. Vi sto og ventet på en jente i går, og da kom det en dame bort med en skikkelig svær bukett: "Unnskyld, dere så så pene ut der dere sto. Jeg skal videre ut på byen og det passer litt dårlig å ha med seg en bukett, så jeg lurte på om dere var interessert i å få den?" Og vi tok den, jo! Det var kjempekoselig og det var en sånn oppsatt bukett med papir rundt og alt. Det var utrolig hyggelig og det så veldig fint ut å gå og traske rundt med en stor bukett i den ene hånden.

Ellers så har jeg ikke opplevd så mye. Natt til første mai var ikke en så stor greie her nede som i Oslo. De kaster steiner der i mot, det er jo litt anderledes. Skjønt, vi har jo blitz, men dette er masse som folk bare kaste steiner for å kaste steiner. "Ikke kast for mange steiner, da" ble vi sagt ha det med på torsdagen. Hah. Tyskere altså - de er klar for det meste. Men jeg skjønner ærlig talt ikke hva vi skal med 1. mai mer. De som kaller seg arbeidere er da virkelig ikke det lenger - ikke med de samme standarene som for noen år siden. Dessuten tror jeg det er et veldig sårt tema for DDR-barna. Jeg ble fortalt hvordan de måtte gå i "17. mai-tog" med røde faner på 1. mai. Stakkars jævler.

Jeg satser på at været holdet seg utover nå. 28,5 grader klokken elleve om morningen er kanskje ikke så ideelt, men tja - - nå begynner jeg å klage over at det er for varmt allerede. Bortskjemte barnet. 

Jeg skal i bursdagen til bestefarent til Shanica i dag. Det blir interessant - de berliner skikkelig masse når de snakker tysk, "ik kopp wat ein"/"ich kaufe etwas ein"/"jeg kjøper noe inn". Haha, det minner noe om nederlandsk, men ikke mye. Men kona hans er polsk - og det betyr masse, masse god mat. Så jeg gleder meg! Og vi skal i Schebergarten (litt som kolonihavehytte) hans og været er som sagt supert. Alt klaffer!

Årets første is er fortært!

... og det smakte dritgodt!

Matten gikk ganske bra idag, til tross for altfor kort tid og et igjennglemt penal. I Norge har vi alltid nok tid til å kose oss; ta en tur på do; strekke på bena, men her i Berlin ni-skriver vi og ingen har tid til å stirre rett foran seg. Krampe i hånden, med andre ord. Ellers har de skjønt det i Tyskland: vi får sitte ved siden av hverandre, men de deler ut prøve A og prøve B, som er forskjellige, så ingen skal kunne jukse. Ganske smart, hva? Og plassparende.

Ellers brukte vi Flossen i svømmingen. Hva heter det på norsk? .. jeg husker ikke. Sånne man har på bena når man dykker og det går driiitfort å svømme med. Det er skikkelig gøy! Etter det dro jeg til Schöneberg og satt og solte meg mens jeg leste i "Ich bring mich um die Ecke" som er tysk oversatt Erlend Loe-bok jeg fikk av Petter. Veldig fin og lett å lese.

Men hovednyheten var altså at jeg har spist is; for syv kroner som smakte dritgodt. Litt fordi det er masse sukker i den og litt fordi den er dritmye billigere enn i Oslo.

Meine Ecke

Berlin –du bist einfach nur so wunderbar!

I morgen har vi mattetentamen. Og jeg gruer meg litt. Mattelæreren vår har gitt oss en del oppgaver vi kan øve gjennom og jeg skjønner alt, men jeg har alltid de føkkings drittslurvefeilene. Ja, planen i morgen er å bare ta det roooliiig og ikke stresse – selv om vi får dritliten tid på hele greia. Jeg er veldig spent, for den karakteren avgjør hele årskarakteren min. Vi har ikke flere prøver i matte og til jul sto ikke matten på karakterkortet mitt. Tja.

Ellers var det minst 25 grader i dag. Det er så deilig. Jeg har begynt å sykle til skolen og greier også. Burde egentlig gå, for det er digg og sunt, men jeg kan sove et kvarter lenger når jeg sykler. Viktig faktor – og den har vunnet til nå.

Jeg skulle ut og kjøpe en mattebok i dag og gadd ikke ta bussen til Schlosstrasse for å gå på et av kjøpesentrene der, så jeg bestemte meg for å bruke noen av butikkene i nærheten. Jeg gikk først inn i en og spurte om de hadde skrivebøker, men da ble jeg vist over gaten. Der inne var dessverre eieren tom for bøker ”men Frau Radler har flere”. Så fikk jeg nok en veiledning til en butikk et steinkast bort, og der satt frau Radler med eieren av antikk-sjappa ved siden av og drakk kaffe. Poenget mitt er at alle disse menneskene er kjempehyggelig, men hvem i all verden vet hva butikknaboen din 50 m bort i gata heter? Det er virkelig sånn at man holder på sitt eget område; sitt kiez – er det ikke det de kaller det? Liker det i alle fall, selv om det sikkert man bli for nært. Man har virkelig alt man trenger. En jente på skolen sa at hun elsket det med Berlin; at du har alt du trenger en halvtime unna med s-bahn samtidig som du er på fornavn med bakeren i gata.

Æsj, jeg ville skrive mer, men jeg dør av trøtthet. Toi toi toi for morgen! Regner med det går bra, så lenge vi får bruke de fine kalkulatorene våre.

Torsdags vår

Du vil ikke tro hvor nydelig Berlin er akkurat nå. Trærne ser så lykke ut; de fikk blader den siste uken i påskeferien og står så kry og speiler seg i sollyset. Vi når nesten opp i 20-tallet av grader hver dag og jeg har til og med gått uten strømpebukse et par dager! Det er med andre ord skikkelig, skikkelig go’ vår.Vel, ok. Det regnet på onsdag, men det var bare for 15 minutter og som Ingrid sier: ”Det gjør bare luften friskere”, så jeg klager ikke. Det er friskt, godt og grønt.

I dag på vei til skolen møtte Ingrid og jeg tre stykker: ”Excuse me, do you speak English?” Og det gjør vi jo. ”We are from Sweden –””Å, vi er fra Norge!”Stakkars jenta, ble helt satt ut. Du venter ikke at noen skal snakke norsk til deg når du er svensk i Tyskland og snakker engelsk. Men de tre lurte nå på om vi visste om noen severdigheter her midt ute i øst (ja, for det er jo torsdag og da er vi på skole i øst), for de var på klassetur og skulle presentere noe på tysk for klassen sin. Og vi måtte jo svare at ”nei, egentlig ikke”. Heldigvis finnes det en park like ved her, kom vi på etter litt tenking, som har en del monumenter og slikt, og den går det jo an å presentere. Jeg spurte hva de syntes om Berlin og de sa ”bedre enn forventet!” hva nå enn det skal bety. Jævla svensker - - tok bilde av oss og greier også. Berlin er skjønn, er poenget mitt, uansett hva disse utledningene mener.

Våren er jo en tid hvor alt er rosenrødt, og jeg synes alle får seg kjæreste for tiden. Er det sånn i Norge også? Vertssøsteren min har fått seg kjæreste, en i kjemien og jeg ser bare folk som går og holder hverandre i hånden på gaten. Men hvem kan vel klandre dem? Det er fuglesang hver morgen og soloppganger og solnedganger i øst og vest.

På skolen har vi nok å gjøre. Mens jeg skriver dette så har jeg egentlig engelsk EKSAMEN, men jeg er akkurat ferdig og trenger lit avstand fra teksten før jeg skal se over den igjen. Nordstrand ville nemlig vi skulle ta fjorårets eksamen, og hvem er vi til å krangle med Oslo kommune? Vi har fått masse lekser, skal ha mattetentamen neste uke – og det er så mye gøy som skjer at jeg ikke skjønner når jeg skal få tid til å lese til matte. Blah.
Skal på filmkveld på fredag, lørdag er det gratiskonsert (!!) med The Kooks. Masse masse æksjen. Med vertsfamilien min går det ellers kjempefint. De er gladere enn før de også – ikke spør om det er fordi de har fått to ukers pause fra meg, eller på grunn av våren. Jeg håper på det siste.

Ellers skal jeg treffe Agnes senere i dag og jeg gleder meg! Har ikke sett henne på lenge. Skal svømme først og så skal vi treffes og spise middag sammen. Gut, gut, gut. Oida! Nå er det en halvtime igjen. Da får jeg nesten lese over engelsken. Bis später!

Og vi som trodde kulda var for alltid.

Det flotte med at karaktersystemet er omvendt, er at når man får et 3-er, så tror man det er nettopp en 3-er. Så skjønner man at det er en 4-er og blir kjempeglad! Jeg har fått tilbake flere, klausurer, med andre ord. Sportsklausuren min, som jeg trodde skulle gå til helvete, fikk jeg 3- på (altså 4-, skjønner du følelsen?) og engelsken fikk jeg en 2-er på, altså en 5-er. Nåja. Er ikke fornøyd med engelsken, men ikke misfornøyd heller. Samma faen kan det være, unnskyld uttrykket.

Det er nemlig vår i Berlin og verden er god. Været er sykt og jeg gikk i bare kjole idag. Herlig å kjenne solen varme sånn ordentlig, sånn at du skulle ønske du hadde en jakke på, bare for å kunne ta den av.

Ellers hører jeg på lydbok. Atlas shurgged. Har jeg nevnt det? Jeg sluker den. Lydbok er akkruat tingen for meg. Jeg kan gjøre ting mens jeg leser bok; multitascking er min greie. Det er så fint, for jeg går jo en halvtime til skolen hver dag og da får jeg unna masse bok på bare den tiden. Det fæle er å slå av boken fordi man er fremme; den er så utrolig spennende noen ganger. Jeg er så glad jeg leser den (hører den?) igjen - man skjønner bare mer og mer og alt Ayn Rand skriver maker mer sense.

Ellers? Tja. Ikke så mye mer å rapportere. Jeg var på acapella-konsert på søndag. Med et band som heter 'Wice guys'. Det var supergøy! De var kjempemorsomme og sang så flott. De var en tysk gruppe, men hadde noen engelske sanger. Tenker jeg skal kjøpe meg cd-en egentlig. De var så morsomme! Hadde en fantastisk Thriller-parodi, bare med "Schiller" (han forfatteren, vet du). Selvom jeg trodde det var "chiller" først, som i "chiller'n", men heldigvis kunne fyren jeg var med forklare meg det. Greit å kjenne tyskere noen ganger!

Ellers ble jeg kjeftet på av en jente for at jeg drar hjem til Norge i ferien. Jeg ble skikkelig flau og skjønner hva hun mener. "Det er som du ikke er på ordentlig utveksling!". Det stemmer vel til en viss grad. Hm. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for hva jeg mener, men jeg drar nå hjem i ferien. Den var litt slag i trynet at hun sa det til meg, men det var kanskje fortjent? Nåja. Jeg vil ikke dvele ved det.

Ellers kan jeg anbefale "Kaiserbase - Berlin du bist so wunderbar". Så bra sang.
GLEDER MEG TIL SOMMEREN!

IN YOUR FACES!

HAHAHAHA! JEG FIKK (norsk) 4- PÅ KJEMI-KLAUSUREN MIN, SUCKERS!
Sorry. Ok, det var så digg! Jeg er strålende fornøyd!
"Elise, god nyhet - den dårligste karkateren i klassen er 4- og dårlig nyhet for dere andre, den beste var 5" - kjemilæreren min.
Å, var det digg eller? Jepp. Jeg ekke dum.

Ellers var vi vitne til stor demonstrajson mot Thor Steinar, som er kjeden som driver høyre-ekstrem-butikkene med norske navn (Tromsø blant annet), og jeg knipset bilder og de ble ganske kule, noe av dem.

Vi har vært på Prøysenkveld, Ingrid, Mai og jeg. Det var kjempegøy. Vi spiste vaskekete rømmegraut og var med på allsang av gamøe Prøysen-viser. Dessuten var det en quiz der; vi var ganske gode egentlig, selvom vi ikke vant. Nåja! Spass gemacht.

På lørdag var vi på en burstag til en venn av Shanica; proppfult kjellerlokale med ti tusen klamme fjortisser. Haha. Ellers drar jeg snart til Polen; skal være på en MUN-konferanse (Model United Nations) og være Sør-Korea med Petter. Har forbedredt meg ganske godt, så det bør bli gøy. Pluss at Polen er dritbillig og jeg har aldri vært der. Kamera skal få være med.

Vandre gatelangs uten mål og mening

Jeg kom til Tyskland for å lære, men hva gjør jeg her?
Sover. Slapper av. Går turer.

Denne uken har vært max relax (hah). Abituren i Tyskland begynner nå, og det er som en slags eksamen, men de må gjøre ganske mye mer enn oss. De skal ha tre skriftlige prøver, en muntlig og et ”femte prøvekomponent”. Gud vet hva det er, men det er i alle fall krevende og alle gruer seg. Dessuten betyr det at alle lærerne har masse å holde på med og derfor faller alle fagene ut. Men i dag var vi og så på at Heike (tysklæreren vår) var protokollist for drama-faget de tilbyr; vi så tre skuespill og det var ordentlig gøy! De var flinke – spesielt de siste som hadde om hva som hadde skjedd med kvinner i Russland i de mørkeste tider.

På tirsdag og onsdag hadde jeg fri. Vel, jeg hadde nesten hele dagen fri på tirsdag, foruten om en svømmeprøve. Faen. Den gikk rett til helvete. Vi har ikke hatt svømming på to uker siden vi har hatt klausur (jeg kommer til det senere), så jeg var i (enda) dårligere form enn vanlig. Nei altså – jeg druknet jo ikke og svømte helt greit, men det er ergerlig å ikke føle seg i topp form! Vi var bare seks folk der (jeg tror vi er femten, men vi har aldri vært fulltallig, så jeg vet ikke helt), så vi kan heldigvis svømme igjen neste tirsdag siden så mange andre må ta den, og da kan vi bruke det beste resultatet av de to gangene. Svømmebrillene mine detter alltid av når jeg stuper – det er problemet. Og nei, jeg har ikke neseklype.

Klausurene, disse heldagsprøvene, finner sted to ganger i året i programfagene og en gang i grundkursene våre. Nå er første runde i gang. Jeg har skrevet kjemi og er egentlig ganske fornøyd. Jeg prøvde så godt jeg kunne og selv om jeg vet en del regninger er feil og noe ble stående blankt, så synes jeg at jeg gjorde et ordentlig, heldig forsøk. Frustrerende, men men. Vi gjorde pent syre/base-prosjekt dagen etter i alle all!
Engelsken gikk heldigvis kjempefint! Fikk lest gjennom og rettet opp språket og teksten. Oppgavene var helt som forventet og det blir spennende å få igjen svaret! Gymklausuren (riktignok bare en halvtime) gikk dessverre til helvete. Vi hadde fått en tykk blekke kopiert ut av lærerens bok (”Hvordan kan De få elevenes interesse til å stige? Kontroller Deres elever og la dem ei konkurrere mot hverandre!) som vi skulle pugge. Og jeg skjønte ikke hva det sto av verdi, så det ble en vanskelig jobb – og det synes nok når jeg får den tilbake også. Huff.

Hva har jeg egentlig gjort den siste tiden? Vel, jeg har fått sett Gudfaren I. Dritkul film, men annerledes enn jeg hadde trodd. Den var mye mer roligere enn forventet og man fikk så lyst til å dra til Cecilia. Han jeg så den med var på språkreise i Paraguay i fjor, så når de snakket italiensk så oversatte han det de sa(selv om han har lært spansk, altså), når det ikke var tekstet. Det var så fett; håper jeg kan bli så kul når jeg kommer hjem til Norge!
Vi har vært på konsert og hørt på noen fra matteklassen til Petter og meg. Det var også fint. Møtt litt folk utenfor skolen og jeg fikk oppleve en ny musikksjanger – ska. Hm. Det var litt rart, men jeg tror jeg kan like det. Ellers har jeg vært på skikkelig vandretur gjennom litt andre terreng enn mitt eget. Var nord i sentrum-Berlin og kikket rundt. Det er fint der. Mye små, koselige butikker og kafeer, men også mye åpen plass og brede gater. Berlin er så fascinerende. Byen er sammensatt av alt. Og man merker det på mentaliteten på menneskene. De godtar liksom alt og lar ting gå. Det er digg. (Vi spurte forresten tysklæreren vår etter hun hadde vært i Oslo, om hvordan nordmenn så ut – og hun mente det eneste som kunne vært en forskjell, er at vi er flatere i ansiktet. Make what you want of it) Vi var også på en Annie Leibovitz-utstilling og det var utrolig - - ja, hva kan man si? Flott, fint, overraskende. Hun er en kjent fotograf som tar bilder av kjendiser og jobber for Vanity Fair blant annet. Hun hadde noen fantastisk fine bilder, men mye rart også. Hun hadde tatt bilder av samboeren sin fra hun fikk kreft til hun døde. Og det var rart – mye personlig bilder av familie. Fint til tiden, men noen ganger var det som å være inne i den overfylte stuen hennes. Og så kom bilder av Jim Carrey som skrek og Yoko og John. Godt og blandet.

Været er skjønt og tro det eller ei – påsken er ankommet. All sjokolade er i form av egg, harer eller kyllinger. Vi har til og med Freia påskeegg (fra annen produsent). Hah! Og de er sånn superbillig i forhold til Norge. Jeg skal hjem til fedrelandet om to uker nå, når jeg tenker meg om. Rart. Det er alltid sånn at jeg ikke vil hjem når det nærmer seg; iblant skulle jeg ønske jeg ikke hadde fått lov å reise hjem, samtidig som det er herlig å se menneskene hjemme. Det er et overraskende vanskelig spørsmål og jeg skjønner at det er så stor splittelse mellom organisasjonene; om man får dra hjem eller ei.

Ellers hører jeg på lydbok. Det er dødskoselig. Jeg hører på Ayn Rands ”Atlas shrugged” og elsker den, selv om det er litt rart å høre(/lese) den igjen. Denne gangen hører jeg på engelsk, dog. Den er enda bedre i original språkdrakt. Uansett så er det fint å kunne gjøre ting samtidig som jeg hører på; jeg går som sagt en del turer og da er det perfekt. Følelsen av å være sprek og kulturell på samme tid er ikke dårlig. Petter sier det skal snø på søndag. Jeg håper han tar feil; nå er jeg helt klar for våren. Jeg brukte til og med solbriller her om dagen, og det sier litt.

Lysere tider

Kjære alle sammen, det er vår i Berlin.
Det er en fantastisk tid på året og yr.no sier det er 7 grader i Berlin, men det kjennes ut som 15 minst! Hele byen lukter godt og endelig ser Berlinerne glade ut – de røyker på utekafeene med et behaglig drag over fjeset og står nærmere hverandre på s-bahn. Jeg kan ikke vente til bladene på trærne også tar hintet og kommer ut og leker i solen.

På søndag møtte i Aftenpostens utenrikskorrespondent, så les om oss på "Leve" på lørdag 7. mars!

Jeg ligger i hardtrening for i morgen er det kjemi-klausur (heldagsprøve). Jeg er ikke så bekymret, for det kan ikke gå dårligere enn 5+ som jeg fikk på den forrige. Jeg føler jeg har litt mer kontroll over pensum, og jeg har en god lærestrategi. Jeg skal skrive ferdig denne bloggen, så skal jeg se om jeg finner en gammel klausur på Internett og så skal jeg øve. Øve, øve, øve.Hos Ingrid, ser det ut som. Hun har litt bedre plass og det er godt å ha hverandre som litt moralsk støtte. Den norske boken er ganske bra som hjelpemiddel, men jeg savner å regne oppgaver. Jeg må lære meg ammoniak-prosessen utenat, har jeg funnet ut, og jeg må regne mer på likevekt. Dersom dette sier deg noe; good for you.

Fristen for å søke skole var 2. Mars og jeg har søkt Katta. Jess. Det kjennes godt ut og vite at jeg prøver å komme inn igjen, og jeg tror jeg har en god sjanse. Norsklærer-Hege var på besøk hos oss i dag og da fikk vi tilbake noen tekster: jeg skrev fire på en nynorsk stil. Det gjør litt vondt, for jeg vet jeg kan bedre. Men det er første gang jeg har tolket en tale, så nå kjenner jeg meg litt tryggere på det og vet hva jeg skal gjøre bedre på neste tolkning. Ellers fikk jeg 5 på et essay og er fornøyd med det. Jeg kommer ikke opp på 6-ern, men det var ikke planen heller. Ellers hadde hun med seg noe enda bedre: vitnemålet mitt for vinteren! Det heter kanskje karakterkort, men det så i alle fall sånn ut:
Fellesfag:
Tysk II (for 2. Klasse) 6
Historie 6
Gym 4 (heh)
Norsk hovedmål 5
Norsk sidemål 5
Norsk muntlig 5

Valgfrie programfag:
Tysk nivå III 6
Tysk nivå III, muntlig 6
Kjemi I 3 (ops)
Internasjonal engelsk 5
I.e. muntlig 5
Orden og atferd fikk jeg G i (overraskelse) og jeg var borte i 5 dager til sammen.

Jeg er så dritfornøyd! Det gjør at jeg har 5,09 i snitt og det MÅ være godt nok for å komme inn på Katta. Jeg blir jo ikke dårligere i disse fagene heller, så det har vært en skikkelig oppmuntrende dag! Jeg gleder meg faktisk til å lese kjemi nå. Jeg skal låne vertssøsteren min sitt rom, jeg har kjøpt inn litt godteri og har som sagt planen klar. Det gjelder å kose seg litt når man leser til prøve. Jeg tror dette kommer til å gå bra. Familien min her nede ser forresten på Stargate galactica (eller noe) hele tiden. Jeg blir gal – jeg skal aldri, aldri, aldri se på det, det virker som den teiteste tv-serien i historien. Selv om det er litt kult med noen av maskene. Gi meg heller six feet under. Eller solen, mor!

Geburstag, man!

Alles Gutes zum Geburtstag!
I dag for sytten år siden lå moren min og vred seg i smerte – det kom nok en jævelunge; en tyskertøs; til verden. Og sytten år senere sitter jeg altså her – proppet på kake og sjokolade – og skriver på en pc til deg. Har du tenkt på alle de tilfeldighetene som måtte til for at du skulle kunne bli deg? Tenk om ikke tipp-tipp-tipp-oldefaren din ikke hadde møtt tipp-tipp-tipp-oldemoren din?
Dette er første gang jeg har feiret uten familien min. Vel, den ekte. Det har vært litt rart, men samtidig litt fint. Jeg leste et sitat, und’s war: ”Til og med på andre siden av verden, i Vietnam, er de glad i hverandre” og i dag opplevde jeg at til og med midt i Europa, i Tyskland, så feirer man bursdager på en fin måte.
Dagen min begynte med at jeg sto opp et kvarter før jeg pleier (kvart på syv) og da hadde de lagd kake og tent sytten lys på den; jeg måtte blåse ut alle lysene og ønske meg noe (kan ikke skrive hva, vet du) og så fikk jeg en søt liten gave. Til jul fikk jeg et armbånd og det kan man feste nye ”perler” på, så jeg fikk en frosk og en ugle nå. Übersøte! Veldig god present egentlig.
Så bar det av gårde til skolen og det var overraskende mange som husket at jeg hadde bursdag. Hyggelig, hva? Fikk mange gode klemmer og folk var så imøtekommende og ”hva? Blir du bare sytten?!” – det er alltid litt kult. De sier ”alles gutes zum Geburstag" eller "happy birthday", forresten. Rart hva? Etter skolen – for på mandager har jeg bare fire timer på Paul-Natorp – så gikk jeg hjem. Litt senere på kvelden spiste vi kaken som jeg hadde blåst ut lysene på tidligere og naboene var over her med gaver og greier. Det var kjempekoselig! Vi satt og snakket i timevis og de prøvde desperat å lese navnet mitt: ”Oigæren”. Dumme tyskere. Nåja. Etter det så måtte jeg jo sjekke Facebook og hadde fått neste like mange notifications som på klassebildet i 1. (; Gennialt Roger.

Det har vært litt rart å feire bursdagen min her, men samtidig kjempefint. Det har ikke vært noe stort kalas eller noe – men det kommer på fredan. Da skal Petter (han blir atten på onsdag!) og jeg leie lokale og leve livet. Gleder meg.

Det er ikke så mye nytt å fortelle ellers. Skolen går egentlig veldig bra (Klausurene kommer snart – æææh) og familien er wunderschön. Må bare få gått litt på kino og vært litt kulturell nå, så holder dette året mål. Den lille prinsen og en Dali-utstilling finnes nå; samt masse gode filmer. Jeg er så glad jeg er her akkurat nå – det er så fint og behagelig (til tross for skikkelig drittvær). Det tok liksom litt tid, men nå faller brikkene på plass.
Sytten! Sytten! Sytten! Sytten! JEJ!

On the road again

Takk for sist!

Nok en gang er jeg kommet meg tilbake til Berlin, denne gangen etter vinterferien. Jeg var hjemme i Oslo og reklamerte for neste års prosjekt og hadde det ellers veldig fint; med snø og fint vær og gode venner. Var også ute med Alfred i Frognerparken idag, og traff en likesinned. Heldigvis hadde jeg med kamera!
Men nå er jeg altså tilbake i et land uten is på veiene; hvor s-bahn tar vare på alle og hvor jeg har forferdelig lite skapplass. Hver gang jeg reiser ned tenker jeg at "hmm.. jeg hadde ikke så mange gensere" eller t-skjorter eller hva det skal være, men - jeg kan love meg selv at det har jeg. Sukk. Lær Elise! Det er helt voerfylt, og det samme med komoden min. Har nesten ikke plass til bøkene mine. Jeg kunne jo be om en bokhylle, men det virker litt unødvenig. Klokken min -som jeg satte opp første dga jeg kom - sier jeg har vært her 5 måneder og 30 dager nå. Sprøtt hva? Tingen går fort, og jeg tror jeg har vært her lengre, enn jeg skal være her nå. Hvis du skjønte den logikken.
Vi måtte vente en time på Gardermoen idag, selvom vi denne gangen kom inn i flyet. Vi måtte bare sitte og vente ofr doene skulletømmes, men dotømmebil nummer én ville plutselig ikke starte og så satte dotømmebil nummer to seg fast i en snøfonn. Haha, herlig. Det var nesten verdt ventingen.
For å få en litt pen start på det hele (jeg skal tross alt opp om syv timer - ugh), så skal ingrid og jeg se første episode av Six Feet Under i morgen. Jeg har kjøpt hele sessongen, så nå blir det fest!
Roger out.

Pasta og politi

Nå er Tyskland er ganske bra nå. Det er mye å ta seg til og været er varmere enn i Norge. Jess. Det er egentlig det viktigste – at det er bedre enn i Oslo. Og i dag har jeg til og med fått kost med en hund! Jeg var ute for å gå en tur, og jaggu meg så fant jeg ikke fem-seks tolv år gamle gutter som sto og brølte. Jeg er litt nysgjerrig av meg, så jeg tuslet nå bort til dem for å se hva de sto og glodde på. ”Unnskyld, men tilhører denne hunden Dem?” Ja, for de tiltalte meg i høflig form (hah!). Og jeg måtte jo, dessverre, svare nei. Så da viste deg seg jo at den lille stakkars hunden var våt, kald og redd. Den var allikevel veldig godtroende og så glad i meg! Så jeg satt med den en halvtimes tid, mens de små, tyrkiske guttene fløy rundt meg og ut i veien. Vi ringte nemlig politiet. Det var mitt første møte med det tyske Polizei, og jeg må si det var et godt et! De tok godt vare på hunden og siden jeg var den eneste personen over 16, så måtte funnet av søtnosen stå på meg. Litt kult, for jeg ble oppringt ti minutter etter de hadde tatt den med seg, fordi de trengte adressen min. Da jeg sa at adressen sto på Familien Hein, så skjønte han ikke helt det så da måtte jeg fortelle at jeg var fra Norge. Så da ble han kjempeinteressert og snakket masse med meg om hvordan jeg trivdes og at det var så fint at noen ville lære tysk. Ordentlig hyggelig samtale, dog litt skummelt – jeg står nå i politiprotokollene.
Ellers har jeg laget pasta fra bunnen av i dag. Det var skikkelig godt! Det smakte himmelsk og jeg fatter ikke at det er så lett. Det sto at deigen skulle hvile en halvtimes tid, men det er bare tull. Nam var det i alle fall!
Jeg drar hjem om to dager. Det er litt rart. Det er litt for kort tid å tilbringe her nede, synes jeg. Blir som å være lenge på ferie et sted. Men hvorfor klage? Jeg har allerede masse bra planer til jeg kommer hjem!

Oh joy!

Idag kommer Iben til Berlin og jeg gleder meg skikkelig! Ellers er filmen vår ferdig, og kan sees her: http://www.youtube.com/watch?v=ZCr0wtXeufg
Jeg er så glad alt klaffet, og DVD-en er på vei til Nordstrand nå.
God helg!

Gro, Arnold, gro!

Hmm. Det lille gressmonsteret (hva med Arnold? Er det et navn?) har ikke begynt å vokse ennå. Får bare fylle på med vann og håpe på det beste! Det tar vel litt tid, men jeg gleder meg sånn til det blir hårete og grønt. Smak av sommer, kanskje. Det er så kaldt og jævlig her nå at det halve burde være nok (men hva er vel det halve av noe negativt?).

I dag har Ingrid, Petter og jeg møtt Aftenpostens utenrikskorrespondent på en hyggelig, liten stube. Den skulle hete J. F. Kennedy Stube, men het visst Rathaus Stube så vi surret rundt på Schöneberg i en halvtime for å finne noe som het noe ganske annet. Heldigvis så fant vi stedet til slutt og dermed også verdensberømmelse. Håkon (som han het) fortalte oss masse spennende om gamle Øst-/Vest-Berlin og hvordan det var her da. Han fortalte hvordan de veklset fra Mark til DDR-Mark ved Bahnhof Zoo, for en femtedel av prisen og smuglet det over, og drakk og spiste seg stappet for ti kroner. Det var visst helt sinnsvakt billig der i øst. Det var veldig spennende og det virker artig å være utenrikskorrespondent, men mye reising og du må være ganske kreativ, tror jeg. Stå-på-vilje til tusen!
Håkon vil altså lage en artikkel med oss en gang i mars! Det er så kult. Kommer i Aftenposten, men jeg skal så klart holde dere underrettet om når den kommer. Blir med bilde og alt, skrøt han. Kult!

Vi har prøvd i mange timer i dag å lage filmen som skal inspirere tusenvis av andre ungdom til å søke seg til Berlin, men jeg hadde ikke den dritt-cden som gjorde at filene kunne leses av. Men nå konverteres de på den andre pcen her, så da bør vi kunne gjøre noe med dem i morgen. Tar jo litt tid, men får bare stå opp litt før og ordne det ferdig. Må sende det fredag, så da har man ikke noe annet valg, rett og slett! Tror filmen blir kjempekul dog. Masse bra scener og har så mange planer om hvordan vi kan klippe den sammen. Gleder meg til den blir ferdig, altså.

En god dag

I går var en helt super dag! Jeg måtte bare skrive om den nå, selv om det egentlig er ”i morgen”.
Jeg var med vertssøsteren min, venninnen hennes og en hun kjenner (pluss at han går i kjemien min) på volleyballtrening. Det var visst et helt nytt lag, så ingen av dem kjente dem fra før av. Jeg har vært med på Shanica sin trening før, og det sugde - - da løp hun bare rundt med vennene sine og jeg følte meg som den schmucken. Men altså! I går var det dritmorsomt. Folka var så hyggelige og jeg følte jeg fikk til en del ting; altså, det er ikke sånn at ballen alltid kommer over nettet, men mange av gangene!
Ellers hadde jeg bare to timer på skolen i går; to engelsktimer. Det er så mange som er på en skitur nå (som jeg skulle ønske jeg hadde meldt meg på!), så mange av fagene har bare én eller to elever, og av og til ingen lærer. Så i dag har jeg sånn fire hull uten lærer.
Det var ikke noe mer interessant som skjedde, egentlig, unntatt at jeg har lagt et ”gressmonster” i vann som jeg fikk til jul av Agnes. Det er kjempe snuskete og søtt, og det skal visst bli stort og hårete og gressete. Jeg gleder meg! Må bare finne et passende navn ...

Et dikt i nattens mørke

Jeg har oppstått sent fra de døde
Gredd mitt hår og inntatt føde
Hørt på radioresepsjonen en halvtimes tid
Før jeg dro til skolen og gjorde meg flid

Vi så en film som var ekkel, men sart
Den er ganske kjent og heter Brave Heart
Det var Mel Gibson som spilte helten
Dessverre døde han (men ikke i felten).

Vel hjemme, endog ganske så sent
Har jeg ryddet mitt rom, det er nå rent.
Jeg gjorde lekser og øvde tit S.A.T.
Før jeg tok kvelden, sånn rundt halv ti.

Selv om søvnen er over meg som en vennlig vind
Vil jeg nok en gang utvide mitt sinn
med en bok, ganske kjent, av min yndlingsforfatter.
Den nye av Rowling (jeg håper den bringer latter!)

Pressefrihet og karakterkort

Jeg har fått nytt kamera til jul, så bildene er tatt med det og ikke mobilen som ellers! (Som Vemund sier:) poenget er: hvem skulle tro det var deilig å komme tilbake til Tyskland igjen? Vel, jeg håper egentlig noen av dere trodde det, for jeg har det ikke så aller verst her nede. Skolen har egentlig gått veldig bra til nå. Vi har jo så klart fått en hel haug lekser og masse å gjøre, men sånn skal det vel være. Den største begivenheten i dag var at jeg nå har lært ”Deres” på tysk. Det er ”Ihr”. Vel, jeg visste det nok, men ingen av oss kom på det sammen med Heike i dag. Dessverre! Men nå vet jeg altså at jeg kan spørre om ”es ist Ihre Mütze”. Kjønn er dritvanskelig på tysk. Det er umulig å vite om det heter der, das eller die Tisch (det er der, for dere som lurte) og det tar så lang tid å lære seg alt, pluss at adjektivene bøyes etter hvilket kjønn substantivet har og da blir alt helt kaos.Men la oss heller snakke om karakterene mine! Jeg har fått første halvårs vitnemål tilbake. Det har gått ganske bra egentlig, eller som Petter sa: ”Helt som forventet”. Skalaen er jo andre veien om i Tyskland, altså er 1 det beste. Dessuten bruker man tall eller punkter for å vise litt mer spesifikt hvor man ligger. P er altså antall punkter.
1 = 15-13 p = sehr gut (veldig bra)
2 = 12-10 p = gut (bra)
3 = 9-7 p = befriedigend (tilfredsstillende)
4 = 6-4 p = ausreichend (tilstrekkelig)
5 = 3-1 p =magelhaft (mangelfullt)
6 = 0 p = ungenügned (utilstrekelig)
Jeg kan begynne med programfagene mine. I engelsk fikk jeg 11 punkter og karakteren 2. Veldig fornøyd, men vil ha en 1-er til sommeren. I kjemi fikk jeg 5 punkter og karakteren 4. Nåja. Jeg trodde jeg skulle få fem, så man får jo være glad til. Endrer seg nok. I kunst fikk jeg 7 punkter og karakteren 3 -, jeg synes det var en helt ok karakter. Fikk så dårlig på klausuren at jeg er overrasket. De bildeprosjektene gikk derimot ganske bra. Videre! I historie fikk jeg 14 punkter og karakteren 1! HAH! Dritdigg. I matte fikk jeg 5 punkter og karkateren 4. Det er kjempsynd, men jeg vet jeg kan forbedre meg skikkelig og det akter jeg ogås å gjøre. I svømming fikk jeg 9 punkter og karkateren 3+. Joda, det er helt greit!
I tysk vgII gikk jeg en norsk 6-er. Kjempefint. I norsk har jeg 4 eller fem, men jeg er fornøyd. Har lært overraskende mye i år, synes jeg.

Ellers tok Ingrid med seg meg og Petter på foredrag i dag. Det jeg skjønte var veldig interessant og temaet var pressefrihet i Øst-Europa. Det var tre foredragsholdere fra Hviterussland, Russland og ... et tidligere Sovjet-land (kremt). De snakket med andre ord dårlig tysk og dermed ganske sakte. Det var kult! Og gratis mat.

Dessuten kom vi til et utrolig kult strøk. Det var kjempemange rare og kule gallerier, spesielt et som har trykket opp en del Berlin-bilder på lerreter. Kafeene i området var også veldig hyggelig og spesielle. De var på en måte uoppusset alle sammen, men de var veldig forseg gjort. Husene i området var også mursteienete eller fulle av eføy, med rare ting i vinduene og diverse. Vi skal med andre ord helt sikkert tilbake dit. Ellers har vi kommet litt videre på filmen til Nordstrand. Den må leveres om et par uker og jeg gleder meg skikkelig til å redigere den. Jeg tror den blir sånn teit-kul, slik vi vil ha den.
Dessuten er jeg den første påmeldte fra Katta og Berg til BAKMUN. Haha. Også jeg som bor i Tyskland. MUN står for modell united nations, og det betyr bare at man får utdelt et land man skal representere og leker FN. Det er kjempeinteressant og morsomt, pluss at man får gå i høyhelte sko. Det er lørdagen etter jeg kommer hjem i vinterferien. Teite jente som vil bruke fritiden sin på sånt, jada, jada, jada. Nå skal jeg høre på radioresepsjonen! Det er godt å være i Berlin igjen.

Back in black

De sier alle veier fører til Rom, men her ligger jeg (forhåpentligvis) trygt plassert i en hems i selveste Berlin. Nå skal jeg være her en måned, før det bærer heimatt igjen. Det er ikke lenge vi er her av gangen. De jeg har snakket med som har vært på utveksling, sier dette halvåret går mye fortere enn det forrige - - og jeg kan ikke huske noe særlig av det, så det betyr vel at sommeren er rett rundt hjørnet.
Reisen ned hit var en rar opplevelse. Noen dager før jeg skulle dra, hadde jeg litt vondt i magen. Jeg hadde ikke så innmari lyst til å forlate venner og familie igjen, etter en fantastisk jul og et godt feiret nyttår. Vi hadde invitert mormor og søsteren min Tine på lunsj i dag, og det var litt vemodig at jeg tuslet ut døren med kofferten på slep. Jeg rakk heldigvis ikke å tenke så veldig mye på magevonden, da det viste seg at verden var blitt gal og at en folkemengde på omtrent Oslos befolkning, hadde bestemt seg for å flykte moderlandet. Vi ble stående i en heidundrende lang kø, og selv om vi hadde hentet ut billettene våre på en av disse fansy automatene, tok det lang tid å få levert bagasjen i bag-drop. Det virket som det rett og slett ikke var nok rullebånd til alle koffertene, for de hopet seg opp i stabler foran check in-diskene. Da vi etter langt om lenge, og lengre enn langt hadde kommet frem med bagasjen vår, fikk vi ikke se at den ble rullet inn. Neida, vi bare satte den foran skranken og måtte – som så mange andre – håpe på det beste. Vi forsvant så inn sikkerhetskontrollen, og der ventet jo en gledelig overraskelse på oss - - det var nesten ingen der. Alle stod i kø utenfor og ventet. Det var jo veldig deilig, da. Flyet vårt skulle dra ti over syv, men halv syv sier de at det blir utsatt til åtte. Det var så nedtur! Forsinkelse eter forsinkelse ble ropt opp; hverken København, London eller Breifjord fikk ta imot flyene de ventet. De manglet ”kræv” (eller crew som det egentlig heter) og flyene var forsinket fra fjernt og nært. Nåja. Vi kom oss nå av gårde rundt halv ni. Jeg sov nesten en time på flyet og våknet opp med skikkelig nakkekink. Greit nok det. Da vi landet fikk Agnes sin bagasje ganske raskt, så kom min og så ble vi stående og vente på Ingrid sin- - uten hell. Som det synges i ”Streets of London”: Carrying her home in two carrier bags. For Ingrid, stakkars, hadde jo hele livet sitt i den vesken. Der var alle klærne; alle bøkene; alt ditt og alt datt. Stakkars jente. Vi ble jo stående på den flyplassen til lenge etter alle de andre, ganske så fortvilet. Men hva kan man egentlig si som hjelper til en person som plutselig mister alle de fine klærne og nye julegavene sine? Heldigvis får hun den nok på tirsdag eller onsdag; men det er jo forferdelig mye stress hun må gjennom. Jeg synes skikkelig synd på henne. Det er en utrolig kjipt begynnelse på andre halvår av turen vår.
Selv er jeg veldig spent. Følelsen jeg har akkurat nå er at det er godt å være hjemme igjen. Jeg er spent på skolen. Jeg hverken gleder eller gruer meg, hvilket er første gang noen sinne. Jeg pleier alltid å glede meg til skolen begynner igjen etter feriene. Men det viktigste er at jeg ikke gruer meg.Jeg har, så klart, masse mål med dette halvåret:Jeg skal ta SAT og få bra score.Jeg skal bli flink i kjemi og matte.Jeg skal lese alle bøkene jeg har tatt med ned.Jeg skal finne stipend som kan støtte Cambridge sommerskolen min.Jeg skal komme meg opp på 1-ern i engelsk.Jeg merker at jeg bare må ønske meg selv lykke til, og så benytter jeg anledningen til å ønske deg et riktig godt nytt år.