Pasta og politi

Nå er Tyskland er ganske bra nå. Det er mye å ta seg til og været er varmere enn i Norge. Jess. Det er egentlig det viktigste – at det er bedre enn i Oslo. Og i dag har jeg til og med fått kost med en hund! Jeg var ute for å gå en tur, og jaggu meg så fant jeg ikke fem-seks tolv år gamle gutter som sto og brølte. Jeg er litt nysgjerrig av meg, så jeg tuslet nå bort til dem for å se hva de sto og glodde på. ”Unnskyld, men tilhører denne hunden Dem?” Ja, for de tiltalte meg i høflig form (hah!). Og jeg måtte jo, dessverre, svare nei. Så da viste deg seg jo at den lille stakkars hunden var våt, kald og redd. Den var allikevel veldig godtroende og så glad i meg! Så jeg satt med den en halvtimes tid, mens de små, tyrkiske guttene fløy rundt meg og ut i veien. Vi ringte nemlig politiet. Det var mitt første møte med det tyske Polizei, og jeg må si det var et godt et! De tok godt vare på hunden og siden jeg var den eneste personen over 16, så måtte funnet av søtnosen stå på meg. Litt kult, for jeg ble oppringt ti minutter etter de hadde tatt den med seg, fordi de trengte adressen min. Da jeg sa at adressen sto på Familien Hein, så skjønte han ikke helt det så da måtte jeg fortelle at jeg var fra Norge. Så da ble han kjempeinteressert og snakket masse med meg om hvordan jeg trivdes og at det var så fint at noen ville lære tysk. Ordentlig hyggelig samtale, dog litt skummelt – jeg står nå i politiprotokollene.
Ellers har jeg laget pasta fra bunnen av i dag. Det var skikkelig godt! Det smakte himmelsk og jeg fatter ikke at det er så lett. Det sto at deigen skulle hvile en halvtimes tid, men det er bare tull. Nam var det i alle fall!
Jeg drar hjem om to dager. Det er litt rart. Det er litt for kort tid å tilbringe her nede, synes jeg. Blir som å være lenge på ferie et sted. Men hvorfor klage? Jeg har allerede masse bra planer til jeg kommer hjem!

Oh joy!

Idag kommer Iben til Berlin og jeg gleder meg skikkelig! Ellers er filmen vår ferdig, og kan sees her: http://www.youtube.com/watch?v=ZCr0wtXeufg
Jeg er så glad alt klaffet, og DVD-en er på vei til Nordstrand nå.
God helg!

Gro, Arnold, gro!

Hmm. Det lille gressmonsteret (hva med Arnold? Er det et navn?) har ikke begynt å vokse ennå. Får bare fylle på med vann og håpe på det beste! Det tar vel litt tid, men jeg gleder meg sånn til det blir hårete og grønt. Smak av sommer, kanskje. Det er så kaldt og jævlig her nå at det halve burde være nok (men hva er vel det halve av noe negativt?).

I dag har Ingrid, Petter og jeg møtt Aftenpostens utenrikskorrespondent på en hyggelig, liten stube. Den skulle hete J. F. Kennedy Stube, men het visst Rathaus Stube så vi surret rundt på Schöneberg i en halvtime for å finne noe som het noe ganske annet. Heldigvis så fant vi stedet til slutt og dermed også verdensberømmelse. Håkon (som han het) fortalte oss masse spennende om gamle Øst-/Vest-Berlin og hvordan det var her da. Han fortalte hvordan de veklset fra Mark til DDR-Mark ved Bahnhof Zoo, for en femtedel av prisen og smuglet det over, og drakk og spiste seg stappet for ti kroner. Det var visst helt sinnsvakt billig der i øst. Det var veldig spennende og det virker artig å være utenrikskorrespondent, men mye reising og du må være ganske kreativ, tror jeg. Stå-på-vilje til tusen!
Håkon vil altså lage en artikkel med oss en gang i mars! Det er så kult. Kommer i Aftenposten, men jeg skal så klart holde dere underrettet om når den kommer. Blir med bilde og alt, skrøt han. Kult!

Vi har prøvd i mange timer i dag å lage filmen som skal inspirere tusenvis av andre ungdom til å søke seg til Berlin, men jeg hadde ikke den dritt-cden som gjorde at filene kunne leses av. Men nå konverteres de på den andre pcen her, så da bør vi kunne gjøre noe med dem i morgen. Tar jo litt tid, men får bare stå opp litt før og ordne det ferdig. Må sende det fredag, så da har man ikke noe annet valg, rett og slett! Tror filmen blir kjempekul dog. Masse bra scener og har så mange planer om hvordan vi kan klippe den sammen. Gleder meg til den blir ferdig, altså.

En god dag

I går var en helt super dag! Jeg måtte bare skrive om den nå, selv om det egentlig er ”i morgen”.
Jeg var med vertssøsteren min, venninnen hennes og en hun kjenner (pluss at han går i kjemien min) på volleyballtrening. Det var visst et helt nytt lag, så ingen av dem kjente dem fra før av. Jeg har vært med på Shanica sin trening før, og det sugde - - da løp hun bare rundt med vennene sine og jeg følte meg som den schmucken. Men altså! I går var det dritmorsomt. Folka var så hyggelige og jeg følte jeg fikk til en del ting; altså, det er ikke sånn at ballen alltid kommer over nettet, men mange av gangene!
Ellers hadde jeg bare to timer på skolen i går; to engelsktimer. Det er så mange som er på en skitur nå (som jeg skulle ønske jeg hadde meldt meg på!), så mange av fagene har bare én eller to elever, og av og til ingen lærer. Så i dag har jeg sånn fire hull uten lærer.
Det var ikke noe mer interessant som skjedde, egentlig, unntatt at jeg har lagt et ”gressmonster” i vann som jeg fikk til jul av Agnes. Det er kjempe snuskete og søtt, og det skal visst bli stort og hårete og gressete. Jeg gleder meg! Må bare finne et passende navn ...

Et dikt i nattens mørke

Jeg har oppstått sent fra de døde
Gredd mitt hår og inntatt føde
Hørt på radioresepsjonen en halvtimes tid
Før jeg dro til skolen og gjorde meg flid

Vi så en film som var ekkel, men sart
Den er ganske kjent og heter Brave Heart
Det var Mel Gibson som spilte helten
Dessverre døde han (men ikke i felten).

Vel hjemme, endog ganske så sent
Har jeg ryddet mitt rom, det er nå rent.
Jeg gjorde lekser og øvde tit S.A.T.
Før jeg tok kvelden, sånn rundt halv ti.

Selv om søvnen er over meg som en vennlig vind
Vil jeg nok en gang utvide mitt sinn
med en bok, ganske kjent, av min yndlingsforfatter.
Den nye av Rowling (jeg håper den bringer latter!)

Pressefrihet og karakterkort

Jeg har fått nytt kamera til jul, så bildene er tatt med det og ikke mobilen som ellers! (Som Vemund sier:) poenget er: hvem skulle tro det var deilig å komme tilbake til Tyskland igjen? Vel, jeg håper egentlig noen av dere trodde det, for jeg har det ikke så aller verst her nede. Skolen har egentlig gått veldig bra til nå. Vi har jo så klart fått en hel haug lekser og masse å gjøre, men sånn skal det vel være. Den største begivenheten i dag var at jeg nå har lært ”Deres” på tysk. Det er ”Ihr”. Vel, jeg visste det nok, men ingen av oss kom på det sammen med Heike i dag. Dessverre! Men nå vet jeg altså at jeg kan spørre om ”es ist Ihre Mütze”. Kjønn er dritvanskelig på tysk. Det er umulig å vite om det heter der, das eller die Tisch (det er der, for dere som lurte) og det tar så lang tid å lære seg alt, pluss at adjektivene bøyes etter hvilket kjønn substantivet har og da blir alt helt kaos.Men la oss heller snakke om karakterene mine! Jeg har fått første halvårs vitnemål tilbake. Det har gått ganske bra egentlig, eller som Petter sa: ”Helt som forventet”. Skalaen er jo andre veien om i Tyskland, altså er 1 det beste. Dessuten bruker man tall eller punkter for å vise litt mer spesifikt hvor man ligger. P er altså antall punkter.
1 = 15-13 p = sehr gut (veldig bra)
2 = 12-10 p = gut (bra)
3 = 9-7 p = befriedigend (tilfredsstillende)
4 = 6-4 p = ausreichend (tilstrekkelig)
5 = 3-1 p =magelhaft (mangelfullt)
6 = 0 p = ungenügned (utilstrekelig)
Jeg kan begynne med programfagene mine. I engelsk fikk jeg 11 punkter og karakteren 2. Veldig fornøyd, men vil ha en 1-er til sommeren. I kjemi fikk jeg 5 punkter og karakteren 4. Nåja. Jeg trodde jeg skulle få fem, så man får jo være glad til. Endrer seg nok. I kunst fikk jeg 7 punkter og karakteren 3 -, jeg synes det var en helt ok karakter. Fikk så dårlig på klausuren at jeg er overrasket. De bildeprosjektene gikk derimot ganske bra. Videre! I historie fikk jeg 14 punkter og karakteren 1! HAH! Dritdigg. I matte fikk jeg 5 punkter og karkateren 4. Det er kjempsynd, men jeg vet jeg kan forbedre meg skikkelig og det akter jeg ogås å gjøre. I svømming fikk jeg 9 punkter og karkateren 3+. Joda, det er helt greit!
I tysk vgII gikk jeg en norsk 6-er. Kjempefint. I norsk har jeg 4 eller fem, men jeg er fornøyd. Har lært overraskende mye i år, synes jeg.

Ellers tok Ingrid med seg meg og Petter på foredrag i dag. Det jeg skjønte var veldig interessant og temaet var pressefrihet i Øst-Europa. Det var tre foredragsholdere fra Hviterussland, Russland og ... et tidligere Sovjet-land (kremt). De snakket med andre ord dårlig tysk og dermed ganske sakte. Det var kult! Og gratis mat.

Dessuten kom vi til et utrolig kult strøk. Det var kjempemange rare og kule gallerier, spesielt et som har trykket opp en del Berlin-bilder på lerreter. Kafeene i området var også veldig hyggelig og spesielle. De var på en måte uoppusset alle sammen, men de var veldig forseg gjort. Husene i området var også mursteienete eller fulle av eføy, med rare ting i vinduene og diverse. Vi skal med andre ord helt sikkert tilbake dit. Ellers har vi kommet litt videre på filmen til Nordstrand. Den må leveres om et par uker og jeg gleder meg skikkelig til å redigere den. Jeg tror den blir sånn teit-kul, slik vi vil ha den.
Dessuten er jeg den første påmeldte fra Katta og Berg til BAKMUN. Haha. Også jeg som bor i Tyskland. MUN står for modell united nations, og det betyr bare at man får utdelt et land man skal representere og leker FN. Det er kjempeinteressant og morsomt, pluss at man får gå i høyhelte sko. Det er lørdagen etter jeg kommer hjem i vinterferien. Teite jente som vil bruke fritiden sin på sånt, jada, jada, jada. Nå skal jeg høre på radioresepsjonen! Det er godt å være i Berlin igjen.

Back in black

De sier alle veier fører til Rom, men her ligger jeg (forhåpentligvis) trygt plassert i en hems i selveste Berlin. Nå skal jeg være her en måned, før det bærer heimatt igjen. Det er ikke lenge vi er her av gangen. De jeg har snakket med som har vært på utveksling, sier dette halvåret går mye fortere enn det forrige - - og jeg kan ikke huske noe særlig av det, så det betyr vel at sommeren er rett rundt hjørnet.
Reisen ned hit var en rar opplevelse. Noen dager før jeg skulle dra, hadde jeg litt vondt i magen. Jeg hadde ikke så innmari lyst til å forlate venner og familie igjen, etter en fantastisk jul og et godt feiret nyttår. Vi hadde invitert mormor og søsteren min Tine på lunsj i dag, og det var litt vemodig at jeg tuslet ut døren med kofferten på slep. Jeg rakk heldigvis ikke å tenke så veldig mye på magevonden, da det viste seg at verden var blitt gal og at en folkemengde på omtrent Oslos befolkning, hadde bestemt seg for å flykte moderlandet. Vi ble stående i en heidundrende lang kø, og selv om vi hadde hentet ut billettene våre på en av disse fansy automatene, tok det lang tid å få levert bagasjen i bag-drop. Det virket som det rett og slett ikke var nok rullebånd til alle koffertene, for de hopet seg opp i stabler foran check in-diskene. Da vi etter langt om lenge, og lengre enn langt hadde kommet frem med bagasjen vår, fikk vi ikke se at den ble rullet inn. Neida, vi bare satte den foran skranken og måtte – som så mange andre – håpe på det beste. Vi forsvant så inn sikkerhetskontrollen, og der ventet jo en gledelig overraskelse på oss - - det var nesten ingen der. Alle stod i kø utenfor og ventet. Det var jo veldig deilig, da. Flyet vårt skulle dra ti over syv, men halv syv sier de at det blir utsatt til åtte. Det var så nedtur! Forsinkelse eter forsinkelse ble ropt opp; hverken København, London eller Breifjord fikk ta imot flyene de ventet. De manglet ”kræv” (eller crew som det egentlig heter) og flyene var forsinket fra fjernt og nært. Nåja. Vi kom oss nå av gårde rundt halv ni. Jeg sov nesten en time på flyet og våknet opp med skikkelig nakkekink. Greit nok det. Da vi landet fikk Agnes sin bagasje ganske raskt, så kom min og så ble vi stående og vente på Ingrid sin- - uten hell. Som det synges i ”Streets of London”: Carrying her home in two carrier bags. For Ingrid, stakkars, hadde jo hele livet sitt i den vesken. Der var alle klærne; alle bøkene; alt ditt og alt datt. Stakkars jente. Vi ble jo stående på den flyplassen til lenge etter alle de andre, ganske så fortvilet. Men hva kan man egentlig si som hjelper til en person som plutselig mister alle de fine klærne og nye julegavene sine? Heldigvis får hun den nok på tirsdag eller onsdag; men det er jo forferdelig mye stress hun må gjennom. Jeg synes skikkelig synd på henne. Det er en utrolig kjipt begynnelse på andre halvår av turen vår.
Selv er jeg veldig spent. Følelsen jeg har akkurat nå er at det er godt å være hjemme igjen. Jeg er spent på skolen. Jeg hverken gleder eller gruer meg, hvilket er første gang noen sinne. Jeg pleier alltid å glede meg til skolen begynner igjen etter feriene. Men det viktigste er at jeg ikke gruer meg.Jeg har, så klart, masse mål med dette halvåret:Jeg skal ta SAT og få bra score.Jeg skal bli flink i kjemi og matte.Jeg skal lese alle bøkene jeg har tatt med ned.Jeg skal finne stipend som kan støtte Cambridge sommerskolen min.Jeg skal komme meg opp på 1-ern i engelsk.Jeg merker at jeg bare må ønske meg selv lykke til, og så benytter jeg anledningen til å ønske deg et riktig godt nytt år.