mandag 23. februar 2009

Geburstag, man!

Alles Gutes zum Geburtstag!
I dag for sytten år siden lå moren min og vred seg i smerte – det kom nok en jævelunge; en tyskertøs; til verden. Og sytten år senere sitter jeg altså her – proppet på kake og sjokolade – og skriver på en pc til deg. Har du tenkt på alle de tilfeldighetene som måtte til for at du skulle kunne bli deg? Tenk om ikke tipp-tipp-tipp-oldefaren din ikke hadde møtt tipp-tipp-tipp-oldemoren din?
Dette er første gang jeg har feiret uten familien min. Vel, den ekte. Det har vært litt rart, men samtidig litt fint. Jeg leste et sitat, und’s war: ”Til og med på andre siden av verden, i Vietnam, er de glad i hverandre” og i dag opplevde jeg at til og med midt i Europa, i Tyskland, så feirer man bursdager på en fin måte.
Dagen min begynte med at jeg sto opp et kvarter før jeg pleier (kvart på syv) og da hadde de lagd kake og tent sytten lys på den; jeg måtte blåse ut alle lysene og ønske meg noe (kan ikke skrive hva, vet du) og så fikk jeg en søt liten gave. Til jul fikk jeg et armbånd og det kan man feste nye ”perler” på, så jeg fikk en frosk og en ugle nå. Übersøte! Veldig god present egentlig.
Så bar det av gårde til skolen og det var overraskende mange som husket at jeg hadde bursdag. Hyggelig, hva? Fikk mange gode klemmer og folk var så imøtekommende og ”hva? Blir du bare sytten?!” – det er alltid litt kult. De sier ”alles gutes zum Geburstag" eller "happy birthday", forresten. Rart hva? Etter skolen – for på mandager har jeg bare fire timer på Paul-Natorp – så gikk jeg hjem. Litt senere på kvelden spiste vi kaken som jeg hadde blåst ut lysene på tidligere og naboene var over her med gaver og greier. Det var kjempekoselig! Vi satt og snakket i timevis og de prøvde desperat å lese navnet mitt: ”Oigæren”. Dumme tyskere. Nåja. Etter det så måtte jeg jo sjekke Facebook og hadde fått neste like mange notifications som på klassebildet i 1. (; Gennialt Roger.

Det har vært litt rart å feire bursdagen min her, men samtidig kjempefint. Det har ikke vært noe stort kalas eller noe – men det kommer på fredan. Da skal Petter (han blir atten på onsdag!) og jeg leie lokale og leve livet. Gleder meg.

Det er ikke så mye nytt å fortelle ellers. Skolen går egentlig veldig bra (Klausurene kommer snart – æææh) og familien er wunderschön. Må bare få gått litt på kino og vært litt kulturell nå, så holder dette året mål. Den lille prinsen og en Dali-utstilling finnes nå; samt masse gode filmer. Jeg er så glad jeg er her akkurat nå – det er så fint og behagelig (til tross for skikkelig drittvær). Det tok liksom litt tid, men nå faller brikkene på plass.
Sytten! Sytten! Sytten! Sytten! JEJ!

søndag 8. februar 2009

On the road again


Takk for sist!
Nok en gang er jeg kommet meg tilbake til Berlin, denne gangen etter vinterferien. Jeg var hjemme i Oslo og reklamerte for neste års prosjekt og hadde det ellers veldig fint; med snø og fint vær og gode venner. Var også ute med Alfred i Frognerparken idag, og traff en likesinned. Heldigvis hadde jeg med kamera!
Men nå er jeg altså tilbake i et land uten is på veiene; hvor s-bahn tar vare på alle og hvor jeg har forferdelig lite skapplass. Hver gang jeg reiser ned tenker jeg at "hmm.. jeg hadde ikke så mange gensere" eller t-skjorter eller hva det skal være, men - jeg kan love meg selv at det har jeg. Sukk. Lær Elise! Det er helt voerfylt, og det samme med komoden min. Har nesten ikke plass til bøkene mine. Jeg kunne jo be om en bokhylle, men det virker litt unødvenig. Klokken min -som jeg satte opp første dga jeg kom - sier jeg har vært her 5 måneder og 30 dager nå. Sprøtt hva? Tingen går fort, og jeg tror jeg har vært her lengre, enn jeg skal være her nå. Hvis du skjønte den logikken.
Vi måtte vente en time på Gardermoen idag, selvom vi denne gangen kom inn i flyet. Vi måtte bare sitte og vente ofr doene skulletømmes, men dotømmebil nummer én ville plutselig ikke starte og så satte dotømmebil nummer to seg fast i en snøfonn. Haha, herlig. Det var nesten verdt ventingen.
For å få en litt pen start på det hele (jeg skal tross alt opp om syv timer - ugh), så skal ingrid og jeg se første episode av Six Feet Under i morgen. Jeg har kjøpt hele sessongen, så nå blir det fest!
Roger out.