Geburstag, man!

Alles Gutes zum Geburtstag!
I dag for sytten år siden lå moren min og vred seg i smerte – det kom nok en jævelunge; en tyskertøs; til verden. Og sytten år senere sitter jeg altså her – proppet på kake og sjokolade – og skriver på en pc til deg. Har du tenkt på alle de tilfeldighetene som måtte til for at du skulle kunne bli deg? Tenk om ikke tipp-tipp-tipp-oldefaren din ikke hadde møtt tipp-tipp-tipp-oldemoren din?
Dette er første gang jeg har feiret uten familien min. Vel, den ekte. Det har vært litt rart, men samtidig litt fint. Jeg leste et sitat, und’s war: ”Til og med på andre siden av verden, i Vietnam, er de glad i hverandre” og i dag opplevde jeg at til og med midt i Europa, i Tyskland, så feirer man bursdager på en fin måte.
Dagen min begynte med at jeg sto opp et kvarter før jeg pleier (kvart på syv) og da hadde de lagd kake og tent sytten lys på den; jeg måtte blåse ut alle lysene og ønske meg noe (kan ikke skrive hva, vet du) og så fikk jeg en søt liten gave. Til jul fikk jeg et armbånd og det kan man feste nye ”perler” på, så jeg fikk en frosk og en ugle nå. Übersøte! Veldig god present egentlig.
Så bar det av gårde til skolen og det var overraskende mange som husket at jeg hadde bursdag. Hyggelig, hva? Fikk mange gode klemmer og folk var så imøtekommende og ”hva? Blir du bare sytten?!” – det er alltid litt kult. De sier ”alles gutes zum Geburstag" eller "happy birthday", forresten. Rart hva? Etter skolen – for på mandager har jeg bare fire timer på Paul-Natorp – så gikk jeg hjem. Litt senere på kvelden spiste vi kaken som jeg hadde blåst ut lysene på tidligere og naboene var over her med gaver og greier. Det var kjempekoselig! Vi satt og snakket i timevis og de prøvde desperat å lese navnet mitt: ”Oigæren”. Dumme tyskere. Nåja. Etter det så måtte jeg jo sjekke Facebook og hadde fått neste like mange notifications som på klassebildet i 1. (; Gennialt Roger.

Det har vært litt rart å feire bursdagen min her, men samtidig kjempefint. Det har ikke vært noe stort kalas eller noe – men det kommer på fredan. Da skal Petter (han blir atten på onsdag!) og jeg leie lokale og leve livet. Gleder meg.

Det er ikke så mye nytt å fortelle ellers. Skolen går egentlig veldig bra (Klausurene kommer snart – æææh) og familien er wunderschön. Må bare få gått litt på kino og vært litt kulturell nå, så holder dette året mål. Den lille prinsen og en Dali-utstilling finnes nå; samt masse gode filmer. Jeg er så glad jeg er her akkurat nå – det er så fint og behagelig (til tross for skikkelig drittvær). Det tok liksom litt tid, men nå faller brikkene på plass.
Sytten! Sytten! Sytten! Sytten! JEJ!