Vandre gatelangs uten mål og mening

Jeg kom til Tyskland for å lære, men hva gjør jeg her?
Sover. Slapper av. Går turer.

Denne uken har vært max relax (hah). Abituren i Tyskland begynner nå, og det er som en slags eksamen, men de må gjøre ganske mye mer enn oss. De skal ha tre skriftlige prøver, en muntlig og et ”femte prøvekomponent”. Gud vet hva det er, men det er i alle fall krevende og alle gruer seg. Dessuten betyr det at alle lærerne har masse å holde på med og derfor faller alle fagene ut. Men i dag var vi og så på at Heike (tysklæreren vår) var protokollist for drama-faget de tilbyr; vi så tre skuespill og det var ordentlig gøy! De var flinke – spesielt de siste som hadde om hva som hadde skjedd med kvinner i Russland i de mørkeste tider.

På tirsdag og onsdag hadde jeg fri. Vel, jeg hadde nesten hele dagen fri på tirsdag, foruten om en svømmeprøve. Faen. Den gikk rett til helvete. Vi har ikke hatt svømming på to uker siden vi har hatt klausur (jeg kommer til det senere), så jeg var i (enda) dårligere form enn vanlig. Nei altså – jeg druknet jo ikke og svømte helt greit, men det er ergerlig å ikke føle seg i topp form! Vi var bare seks folk der (jeg tror vi er femten, men vi har aldri vært fulltallig, så jeg vet ikke helt), så vi kan heldigvis svømme igjen neste tirsdag siden så mange andre må ta den, og da kan vi bruke det beste resultatet av de to gangene. Svømmebrillene mine detter alltid av når jeg stuper – det er problemet. Og nei, jeg har ikke neseklype.

Klausurene, disse heldagsprøvene, finner sted to ganger i året i programfagene og en gang i grundkursene våre. Nå er første runde i gang. Jeg har skrevet kjemi og er egentlig ganske fornøyd. Jeg prøvde så godt jeg kunne og selv om jeg vet en del regninger er feil og noe ble stående blankt, så synes jeg at jeg gjorde et ordentlig, heldig forsøk. Frustrerende, men men. Vi gjorde pent syre/base-prosjekt dagen etter i alle all!
Engelsken gikk heldigvis kjempefint! Fikk lest gjennom og rettet opp språket og teksten. Oppgavene var helt som forventet og det blir spennende å få igjen svaret! Gymklausuren (riktignok bare en halvtime) gikk dessverre til helvete. Vi hadde fått en tykk blekke kopiert ut av lærerens bok (”Hvordan kan De få elevenes interesse til å stige? Kontroller Deres elever og la dem ei konkurrere mot hverandre!) som vi skulle pugge. Og jeg skjønte ikke hva det sto av verdi, så det ble en vanskelig jobb – og det synes nok når jeg får den tilbake også. Huff.

Hva har jeg egentlig gjort den siste tiden? Vel, jeg har fått sett Gudfaren I. Dritkul film, men annerledes enn jeg hadde trodd. Den var mye mer roligere enn forventet og man fikk så lyst til å dra til Cecilia. Han jeg så den med var på språkreise i Paraguay i fjor, så når de snakket italiensk så oversatte han det de sa(selv om han har lært spansk, altså), når det ikke var tekstet. Det var så fett; håper jeg kan bli så kul når jeg kommer hjem til Norge!
Vi har vært på konsert og hørt på noen fra matteklassen til Petter og meg. Det var også fint. Møtt litt folk utenfor skolen og jeg fikk oppleve en ny musikksjanger – ska. Hm. Det var litt rart, men jeg tror jeg kan like det. Ellers har jeg vært på skikkelig vandretur gjennom litt andre terreng enn mitt eget. Var nord i sentrum-Berlin og kikket rundt. Det er fint der. Mye små, koselige butikker og kafeer, men også mye åpen plass og brede gater. Berlin er så fascinerende. Byen er sammensatt av alt. Og man merker det på mentaliteten på menneskene. De godtar liksom alt og lar ting gå. Det er digg. (Vi spurte forresten tysklæreren vår etter hun hadde vært i Oslo, om hvordan nordmenn så ut – og hun mente det eneste som kunne vært en forskjell, er at vi er flatere i ansiktet. Make what you want of it) Vi var også på en Annie Leibovitz-utstilling og det var utrolig - - ja, hva kan man si? Flott, fint, overraskende. Hun er en kjent fotograf som tar bilder av kjendiser og jobber for Vanity Fair blant annet. Hun hadde noen fantastisk fine bilder, men mye rart også. Hun hadde tatt bilder av samboeren sin fra hun fikk kreft til hun døde. Og det var rart – mye personlig bilder av familie. Fint til tiden, men noen ganger var det som å være inne i den overfylte stuen hennes. Og så kom bilder av Jim Carrey som skrek og Yoko og John. Godt og blandet.

Været er skjønt og tro det eller ei – påsken er ankommet. All sjokolade er i form av egg, harer eller kyllinger. Vi har til og med Freia påskeegg (fra annen produsent). Hah! Og de er sånn superbillig i forhold til Norge. Jeg skal hjem til fedrelandet om to uker nå, når jeg tenker meg om. Rart. Det er alltid sånn at jeg ikke vil hjem når det nærmer seg; iblant skulle jeg ønske jeg ikke hadde fått lov å reise hjem, samtidig som det er herlig å se menneskene hjemme. Det er et overraskende vanskelig spørsmål og jeg skjønner at det er så stor splittelse mellom organisasjonene; om man får dra hjem eller ei.

Ellers hører jeg på lydbok. Det er dødskoselig. Jeg hører på Ayn Rands ”Atlas shrugged” og elsker den, selv om det er litt rart å høre(/lese) den igjen. Denne gangen hører jeg på engelsk, dog. Den er enda bedre i original språkdrakt. Uansett så er det fint å kunne gjøre ting samtidig som jeg hører på; jeg går som sagt en del turer og da er det perfekt. Følelsen av å være sprek og kulturell på samme tid er ikke dårlig. Petter sier det skal snø på søndag. Jeg håper han tar feil; nå er jeg helt klar for våren. Jeg brukte til og med solbriller her om dagen, og det sier litt.