Berlin –du bist einfach nur so wunderbar!
I morgen har vi mattetentamen. Og jeg gruer meg litt. Mattelæreren vår har gitt oss en del oppgaver vi kan øve gjennom og jeg skjønner alt, men jeg har alltid de føkkings drittslurvefeilene. Ja, planen i morgen er å bare ta det roooliiig og ikke stresse – selv om vi får dritliten tid på hele greia. Jeg er veldig spent, for den karakteren avgjør hele årskarakteren min. Vi har ikke flere prøver i matte og til jul sto ikke matten på karakterkortet mitt. Tja.
Ellers var det minst 25 grader i dag. Det er så deilig. Jeg har begynt å sykle til skolen og greier også. Burde egentlig gå, for det er digg og sunt, men jeg kan sove et kvarter lenger når jeg sykler. Viktig faktor – og den har vunnet til nå.
Jeg skulle ut og kjøpe en mattebok i dag og gadd ikke ta bussen til Schlosstrasse for å gå på et av kjøpesentrene der, så jeg bestemte meg for å bruke noen av butikkene i nærheten. Jeg gikk først inn i en og spurte om de hadde skrivebøker, men da ble jeg vist over gaten. Der inne var dessverre eieren tom for bøker ”men Frau Radler har flere”. Så fikk jeg nok en veiledning til en butikk et steinkast bort, og der satt frau Radler med eieren av antikk-sjappa ved siden av og drakk
kaffe. Poenget mitt er at alle disse menneskene er kjempehyggelig, men hvem i all verden vet hva butikknaboen din 50 m bort i gata heter? Det er virkelig sånn at man holder på sitt eget område; sitt kiez – er det ikke det de kaller det? Liker det i alle fall, selv om det sikkert man bli for nært. Man har virkelig alt man trenger. En jente på skolen sa at hun elsket det med Berlin; at du har alt du trenger en halvtime unna med s-bahn samtidig som du er på fornavn med bakeren i gata.
Æsj, jeg ville skrive mer, men jeg dør av trøtthet. Toi toi toi for morgen! Regner med det går bra, så lenge vi får bruke de fine kalkulatorene våre.
I morgen har vi mattetentamen. Og jeg gruer meg litt. Mattelæreren vår har gitt oss en del oppgaver vi kan øve gjennom og jeg skjønner alt, men jeg har alltid de føkkings drittslurvefeilene. Ja, planen i morgen er å bare ta det roooliiig og ikke stresse – selv om vi får dritliten tid på hele greia. Jeg er veldig spent, for den karakteren avgjør hele årskarakteren min. Vi har ikke flere prøver i matte og til jul sto ikke matten på karakterkortet mitt. Tja.
Ellers var det minst 25 grader i dag. Det er så deilig. Jeg har begynt å sykle til skolen og greier også. Burde egentlig gå, for det er digg og sunt, men jeg kan sove et kvarter lenger når jeg sykler. Viktig faktor – og den har vunnet til nå.
Jeg skulle ut og kjøpe en mattebok i dag og gadd ikke ta bussen til Schlosstrasse for å gå på et av kjøpesentrene der, så jeg bestemte meg for å bruke noen av butikkene i nærheten. Jeg gikk først inn i en og spurte om de hadde skrivebøker, men da ble jeg vist over gaten. Der inne var dessverre eieren tom for bøker ”men Frau Radler har flere”. Så fikk jeg nok en veiledning til en butikk et steinkast bort, og der satt frau Radler med eieren av antikk-sjappa ved siden av og drakk
kaffe. Poenget mitt er at alle disse menneskene er kjempehyggelig, men hvem i all verden vet hva butikknaboen din 50 m bort i gata heter? Det er virkelig sånn at man holder på sitt eget område; sitt kiez – er det ikke det de kaller det? Liker det i alle fall, selv om det sikkert man bli for nært. Man har virkelig alt man trenger. En jente på skolen sa at hun elsket det med Berlin; at du har alt du trenger en halvtime unna med s-bahn samtidig som du er på fornavn med bakeren i gata.Æsj, jeg ville skrive mer, men jeg dør av trøtthet. Toi toi toi for morgen! Regner med det går bra, så lenge vi får bruke de fine kalkulatorene våre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar