mandag 22. juni 2009

I've been all excited in that premature way

De to siste dagene har vært noen av de fineste jeg har hatt i Berlin.

I går var det en dag som het ”Fête de la Musique" og den dagen stammer visst originalt fra Paris. Det er en dag hvor det ikke koster noe å arrangere en konsert – altså, man slipper å betale avgift for det, med andre ord. Veldig kul skikk, og i Berlin betyr det masse konserter, scener og artige ting som skjer. Mai hadde foreslått en piknik i en park, så vi la det til søndag og møttes i tolvtiden i Mauerpark (Prenzlauer Berg). Det var superdupert vær og alle hadde med litt og spise. Vi fikk en super plass og det kom masse folk etter hvert og også en karaokestand! Jada, noen hadde bygget om en sykkel til å kunne ha høytalere og en parasoll. Så midt ute på gressplenen satt vi og hørte på alt fra fire tiåringer som sang ”I kissed a girl” til Spice Girls til ”Mamma mia” – sunget av Mai og meg selv. Kjempegøy! Plutselig var klokken blitt syv, og da foreslo Justus (han var kommet litt senere) at vi kunne dra i en kirke. Uhm. Ok, sa vi og dro. Og det var jeg veldig glad for, for ”evangelisk ungdom” hadde arrangert en tecno-konsert inne i en kirke! Det var SÅ kult! Vi danset og hadde det kjempegøy inne i kirken. Den var ikke i bruk, men likevel. Det var en veldig herlig blasfemi over det hele.

I dag hadde jeg ikke lyst til å stå opp i det hele tatt. Lå altfor lenge i senga og diskuterte med meg selv om det var verdt å stå opp, men problemet med det er at da vekker du deg selv ved å tenke. Så sto jeg opp og vasa rundt. Kom meg på en eller annen måte til skolen og satt med en trøtt blikk gjennom to kjemitimer. Jeg aner ikke hva vi hadde om. Doch – bilbatteri. Litt spennende var det, lell. Engelsken var helt ok. Jeg ligger mellom 11 og 12 punkter, som betyr 5 eller 5+. Helt fornøyd med det, men jeg fikk bare 5+ på bokpresentasjonen min og det ble jeg litt lei meg for. Hun mente det var litt dårlig struktur, men hvorfor i all verden skal man presenter en 1300 sider lang politisk bok på tyve minutter uten å gjøre det hele litt overfladisk? Nåja. Satser på å få 12 punkter. Synes jeg er god nok til det. Ellers.. å, jeg har ikke lyst til å skrive det, for å være ærlig. Har gått lenge og gnuret på om jeg skal skrive det i bloggen min eller ikke, men det hører liksom med.

Altså. Vi fikk tilbake eksamen vår – vi kom opp i tysk fordypning tredje klasse skriftlig – og jeg fikk fire. Mhm. Det suger. Hvordan er det mulig å få en firer etter å ha bodd i landet i 10 måneder? Jeg er så skuffet. Rektoren på Nordstrand synes også det var veldig synd, og hun skal se gjennom eksamenene i morgen og se om det er grunnlag for å klage. Men hvis jeg ikke får sekser på klagingen (som jeg nok ikke gjør), så går jeg opp som privatist til jul. Jeg er god nok for en sekser. Herregud - - hvordan skal det være mulig for norske elver å få sekser når ikke vi som bor i Tyskland får det? Rektoren min sa også at det var lettere å få en bra karakter i fransk enn i tysk. Ganske merkelig hva? Hun sa hun følte jeg veldig motarbeidet, og det skjønner jeg. Hvorfor skal man gidde å ta tysk når det er umulig å få en god karakter? Virker som de bare teller adjektivfeil, som hun sa. Nå vel. Tenker ikke mer på det.
Den gode nyheten er at vi er blitt tilbud å fortsette med tysken på universitetet i Oslo neste år! Det er så fett og jeg skal være med på det. Vil gjerne bli skikkelig god. Bare håper jeg får tid til alt jeg skal.

MEN! Det som har gjort denne dagen så utrolig fin, var at Vidar og vennen hans Matias har vært her! De er på gjennomreise til Øst-Europa med tog, og kom innom Berlin i dag. Begge de guttene er veldig flinke og kan blant annet esperanto, så de skal bo gratis gjennom hele Europa hos folk som snakker det språket. Kult, hva? Er sånn eget samfunn virker det sånn, jeg fikk i alle fall superlyst til å lære meg det. Men Petter og jeg viste dem nå rundt i Berlin da. Ble litt vaffel, litt tyrkisk mat og masse gåing. Men det var utrolig hyggelig. Kan ikke vente på å gå i klasse med Vidar igjen! Og alle andre for så vidt, men det blir så fint. De to sitter nå på toget til Leipzig til en esperant. Tøffe guttene. Lurer på om jeg skal ta en interrail til neste år også. Det virker litt slitsomt, men jeg tror man får sett veldig mye og opplevd alt. Pluss at det er en sånn ting man må gjøre når man er ung og har litt lopper i blodet. Nåja. Først så skal jeg jobbe på Hudøy denne sommeren og så begynner skolen, så å si, så har fortsatt en god del tid å planlegge det hele på.
Men nå er jeg hjemme etter en lang, fin dag og sitter nybadet i pysjen. Herlig. Har litt lyst til å gjøre litt matte, men vi får se. Har også Forrest Gump på russisk, så det frister vel litt det og.

Det er tre uker og en dag igjen til vi drar nå. Vet ikke helt hva jeg skal skrive om det. Konser først på turen til Edinburgh med engelskklassen. Vi drar på torsdag og jeg grugleder meg. Kjenner ikke de menneskene så godt, men de virker kjempegreie så blir nok veldig gøy. Og Edinburgh er en nydelig by, jeg var der med Ida for to år siden. Oi. Herregud, som tiden flyr.

torsdag 18. juni 2009

350 meter på 40 sekunder

Ågud. Hva skjer med denne bloggen! Det har aldri hendt så mye i Berlin som nå for tiden og da rekker jeg aldri å snakke om det. Vel, det henger kanskje sammen også, når man tenker litt nøyere over det.

Ok. Hva skrev jeg sist? Jo, om prøvene. Nå har jeg fått tilbake engelsken også og fikk en ren toer på den. Altså en femmer, i norske karakterer. Tja. Nja. Joda. Ikke fornøyd, med andre ord. Men det får jeg gjøre noe med neste år. Ellers måtte vi jo bygge et hus til kunsten og det er vi endelig ferdig med! Det ble ganske kult, men jeg legger nå ved et bilde her så du kan bedømme selv. Jeg tror vi til sammen har brukt rundt femten timer. Kan det stemme? Hah, ser ikke sånn ut på huset selv om vi er veldig fornøyde. Blir bare spennende å se hvordan jeg skal få det med meg til skolen. Har ikke noe bagasjebrett på sykkelen min uansett, så der får jeg ikke noe hjelp. Får drasse det med meg til kjemien og så til engelsken og så levere hele greia. Kommer til å se smart ut.

Jeg har vært i München! Dritfin by. Jeg likte meg så utrolig godt der – byen er helt annerledes enn Berlin. Den er liksom så gammel, skjør og bayerisk. Hah. Veldig bayerisk. Jeg var nemlig der nede fordi Justus sin far bor der sammen med kjæresten. Så fredag kveld tok vi ICE-tog ned til München. Å, jeg elsker å kjøre tog. Det er så koselig. Vi satt helt forrest i toget med god benplass og fantastisk utsikt. Så fint! Det tar seks timer ned dit, så vi var fremme klokken ett om natten. Da var det rett i sengs, før vi ble vekket klokken åtte og måtte opp og hopp, for nå skulle vi til Alpene. Wow – Alpene, liksom. Jeg er kanskje norsk, men hvor ofte har jeg gått i fjellet? Ja, la meg slutte med det retoriske spørsmålet, for å si det sånn.

Men vi sæla nå på og jeg fikk låne joggesko av kjæresten til faren. Det som skulle ta to timer med bil tok tre, og vi spiste is og koste oss. Så kom vi frem til foten av fjellet og smurte oss inn med solkrem og trasket så løs. I fire timer gikk vi rett oppover, men jeg så ikke en føkkings fjellgeit. Men, fra spøk til alvor – alpene er noe av det mest nydelige jeg har vært borti. Fjell som stupte ned i grønne daler, med solen som lekte over fjelltopper dekket med snø. Det var et slit å gå oppover, men så utrolig verdt det. Vi gikk til vi var åtte hundre meter over havet. Og hva er det første jeg lukter? Blomster? Skog? Natur? Nei, øl. Hahaha. Midt oppi no-where er det så klart en restaurant med eget ølbryggeri. Ja, det hele var ganske utrolig, for de var selvforsynte med nesten alt – kyr, griser, melk, smør, poteter (!). Ja, jeg ble i alle fall veldig overveldet og spiste den beste gnoccien (og lærte at det heter nådsji og ikke gnåkki ) som jeg noen gang har smart. Så bar det nedover igjen, og joggeskoene var aaaaakkurat litt for store. Så så klart fikk jeg noen helvetes gnagsår og blemmer over hele foten. Ganske utrolig og forferdelig vondt. Jeg skal ikke gå mer i detalj, men la meg bare si at jeg ikke har like mange tånegler som før. Ok. Nok.

På søndag fikk vi stadt-rundtur. Wow. Digger byen, den var så gammel og verdig. Kan ikke beskrive den annerledes – eller legge ved bilde; Justus har nemlig kjøpt nytt speilrefleks, så må stjele bildene fra ham. Men Bayern er det landet med flest fridager, så da vi var det var det også feierdag. Mennene gikk rundt i lærbukser, med hatt med fjær i og alle med en glad mine. Korps spilte og brezlen ble solgt som varmt hvetebrød. Vi hadde bukket oss med på en bil fra München til Berlin på søndag, og betalte da 30 euro hver, kontra 170 til sammen for toget. Veldig grei deal – han som kjører vinner på det og også vi som sitter på. Men det var en superduper helg!

På tirsdag så jeg film med Justus – alles oder gar nicht (alt eller ingenting), men den er britisk, så vet ikke hva den egentlig heter. Men det handler i alle fall om arbeidsløse som finner ut at å jobbe som strippere for å tjene penger, ikke er så dumt. Kleint og veldig veldig VELDIG morsomt. Likte filmen.

På onsdag var jeg ved das rote Rathaus (det røde rådhus) og så på en demonstrasjon. Over 10 000 studenter (mest fra uni) møtte opp for å demonstrere hovedsakelig mot utdanningssystemet, men plutselig var det ”mot kapitalsime” som også var et tema.

Ble veldig usaklig, med andre ord. Men jeg møtte nå i alle fall Agnes der, og hun hadde besøk av Guttorm og Johan som gikk på Katta i fjor. Kjempekoselig! Begge to har blitt lærde menn, så det var gøy å treffe dem og høre hva verden har å by på.

Etter det limte Petter og jeg sammen resten av pappen (altså, bygget ferdig huset), før vi gikk ut og nøt solen. Jeg møtte Agnes og de to guttene igjen etterpå for en kort matbit – og fikk norsk eventyrsjokolade! Åh, blir det bedre?! Namnam.

Ellers har jeg i dag hatt undervising med Heike igjen. Hun har vært syk i en lengre periode med skikkelig ørebetennelse og greier. Å, jeg liker henne så utrolig godt – hun er en fantastisk lærer. Vet ikke hvordan vi skal få takket henne nok og hva vi skal gi i avskjedsgave. Hun skal til Australia (!) i slutten av juli og bli der et år med sønnen, mens datteren er på utveksling i New Zealand. Rahaha. Komisk. Men uansett – det synes jeg er kult. Men jo! Vi har jobbet med ”Die Leiden des jungen Werther” av Goethe, og gjorde oss mer eller mindre ferdig med boken i dag, da vi presentere ting vi hadde forberedt. Dritkult å ha lest Goethe, selv om boken ikke er helt etter min smak.

Men ja, altså. Så dro vil til Alex og der -! Endelig! Var vi oppe i Fehrnsehturm.

Det vil si at vi var 350 meter oppi i lufta, og det tok oss 40 sekunder å komme opp dit. Det kaller jeg teknologi på sitt beste, altså. Utsikten var helt vill, men det var mer eller mindre en overraskelse fra Heike, så jeg hadde ikke med meg det fine kameraet mitt. Sukk. Men tok bilder med mobilen i det minste. Dessuten regnet det litt, men opplevelsen var storslagen – don’t get me wrong.

På Facebook har vi nå laget en egen gruppe for de som har vært/er/skal på utveksling til Berlin med nordstrand: http://www.facebook.com/group.php?gid=92430804595&ref=ts

Veldig kult. Og det trengtes å gjøres. Veldig spent på neste års reisegruppe! Har meldt meg på noe som heter TNUF (eller T-Nøff i følge min mor) som er tysk-norsk ungdomsforum, og de holden en konferanse i Berlin i oktober. Kjempekult! Er bare 50 plasser fra hvert land, men tror jeg har ganske stor sjanse for å få være med. Kan jo språket, og det ville de gjerne at man skulle kunne. Dessuten virker det kjempekjekt selve innholdet. Blir spennende om jeg kommer med! De skulle sende svar den 30. Juni. Å! Ja, og vi får eksamensresultatene våre i morgen. Torunn Thomassen kommer nedover hit for å være med å feire skolens 100-års-jubileum, så da tar hun med resultatet i samme slengen. Jeg er veldig spent. Snakket med Agnes, og hun sa at de som hadde kommet opp i tysk i fjor hadde ligget på 4-5 og fått 2 og 3 på eksamen. Hjelpes, må jeg bare si. Derfor gruer jeg meg også litt, men men. Was soll’s.

I dag er det akkurat en måned igjen til jeg kjører inn i Norge. Hvor ble dette året av? Mamma og pappa henter meg den 14. Og så skal vi en tur til Ostsee før vi setter turen hjemover. Får besøk av en tysk jente og kusinen som skal bo hos oss en liten stund på kolonihaven vår. Det blir veldig veldig hyggelig. Men jeg og Petter snakket om det i går, at tiden går fortere jo eldre man blir. Veldig interessant og litt synd. Plutselig er det over. Har en vekkerklokke som jeg ikke har stilt dato på, og den viser hvor mange dager vi akkurat har vært her. Husker vi var forbløffet da tre måneder hadde gått, og nå er det én igjen. Jeg kan ikke annet si enn: wow.

tirsdag 9. juni 2009

Livet er bare en likning

Jeg hater å vente på å få tilbake prøver.
Man sitter med hendene foldet. Øynene flakker litt rundt. Der får første mann sin - hm, hva betyr det uttrykket hans? Så prøver du å tenke tilbake på prøven - hadde du forberedt deg godt nok? Æsj. Skulle ha øvd mer. Visste jo hva vi skulle ha om. Flere og flere får tilbake prøven sin og læreren sier at denne prøven, den var ordentlig skuffende. Et så dårlig snitt hadde hun aldri trodd denne klassen kunne ha. Og hun deler ut. Flere og flere. Bunken blir mindre, men ikke så liten at du har fått din. Så tenker du - - kanskje hun har glemt min? Det hadde vært fint. Så kan jeg ta den på nytt og faktisk gjøre det bra. Enda du ikke aner hva du har fått.
Det er bare noen få igjen nå. Fem. Tre igjen. To. En. Og den er din. Læreren har et uttrykk i ansiktet.
Du svelger.

Faen.

Hvor står karakteren? Du begynner bakerst. Og så - - får du ikke puste, men allikevel lager du en lyd du ikke visste eksisterte. Hah. Hah! HAH! HAHA!!!!! YESS! Og så - plutselig, i faget du fikk nesten strykkarakter i - 5+ - så får du 2+. HAH!
Herregud! "Elise - som ikke kan språket! - har gjort en strålende jobb. Når det går an -" og så henger setningen der til skrekk og advarsel - nordmennene gjøre det bedre enn dere -, men du er egentlig ikke klar over hva hun sier, for du fikk nettopp en norsk 5+ på matteprøven som avgjør hele årskarakteren din.
Og livet? Ja, livet er egentlig ganske så innmari bra.

lørdag 6. juni 2009

Trykk tommeltottene

Idag har jeg vært på konsert i en kirke som tok i mot jøder under 2. verdenskrig. Ganske spennende å vite at noen, midt oppi hele helvete, var anstendige nok til å hjelpe stakkarsene. Moren til Justus synger i kor, så da ble jeg bedt med for å høre på. Det var en svær greie - de hadde nemlig et gjestekor på besøk fra Island, så det var kanskje 100 sangere til sammen, pluss et strykeorkester. Og i tillegg kom barnekoret med på slutten. Fantastisk mye flott. En del på islandsk også, og jeg skjønte faktisk noe - som er imponerende nok i seg selv; bare å skilne ut ordene i korsangen. Flott akkustikk og det var veldig koselig. Kirken var pen og jeg visste hvordan trykket i buene ble ledet. Hah - lenge leve kunstfaget vi har her.

På vei til kirken satt jeg og leste i Pride and prejudice (må finne ut ordentlig hvordan det uttales), og en mann overfor meg brøt plutselig ut: "Oh, that's my favourite book!" Det er sjelden jeg snakker engelsk her nede (selvom bestemoren til Justus plutselig sa "nice to meet you" da jeg traff henne), så jeg var litt forvirret og svarte noe i midten av "was" og "wie bitte", som antagelig hørtes ut som "Weæaæh?" Så mannen gjenntok det på tysk, og først da skjønte jeg hva han hadde sagt, og svarte: "Oh, it might be one of mine, I think!" Så lo han litt og steg av S-bahn. Tja. Men jeg liker at han kommenterte det. Det er koselig.

Fått lest litt kjemi idag. Skal sitte med det i hele morgen. Klausur på mandag. Burde vært flinkere og lest undervegs, men alt stabler seg liksom opp til slutten. Naja, was soll's. Får ta det som det kommer. Har skjønt noe mer av syre/base idag, så det bør ordne seg. Det gjør alltid det.

fredag 5. juni 2009

Get out of my dreams and into my car


Hihi. Bare før alt - http://awkwardfamilyphotos.com/ Beste jeg har sett på lenge!

Dette har vært et veldig rart opphold til nå.   Jeg har sovet omtrent 50 % av tiden jeg har vært her nede – som vil si de tre siste dagene. Vi tre har nemlig vært hjemme i Oslo på snarvisitt. Vi kom opp i eksamen: tysk skriftlig tredjeklasse. Hah – perfekt? Nesten. Muntlig hadde vært enda mer morosamt, men sånn får det bare være. Altså var vi hjemme fra onsdag til forrige onsdag, før vi dro hjem igjen. Det var veldig koselig, selv om mye av tiden ble brukt til eksamenslesing. Er ikke noe dronning av grammatikken akkurat, selv om ordforrådet er på plass. Men altså – det gikk strålende. Oppgavene var bare synseoppgaver. Den første var å lese et brev og skrive opp stikkord fra det, så skrive en fortsettelse på det. Så skulle vi tolke et dikt og siden skrive en lengre tekst om internett-dating og hva vi synes om det. Supert. Tiden klarte jeg å disponere ganske godt også, synes jeg. Satt med tre forskjellige farverike penner og markerte verb, subjekt og alt annet som gikk an å markeres. Men det hjalp og var en veldig god teknikk. Vi hadde nemlig hatt en time med rektoren på Nordstrand før eksamen og hun ga oss noen triks i hvordan vi kunne finne skrivefeil.

Jeg lurer på hva jeg skal bruke tysken min til, jeg. Hvorfor i alle verden lærer jeg dette språket? Det er gøy og alt det der, men sånn virkelig. Hva kan man gjøre med det? Etter engelsk så er tysk utvilsomt nyttig i sammenheng med norsk handel (og jeg har jo snus på administrasjon og ledelse på flere universitetssider), men tja. Om ikke annet så holder jeg meg vel lenger i live – er det ikke det de Nintendo DS-spillene reklamerer for? Justus snakker om å studere ” anthropology  and society” med sidestuide (Nebenfach? Hva er det på norsk) guerani som er et urbefolkningsspråk de snakker i Paraguay. Digger at han vil bruke det utvekslingsåret videre. Tenkte jeg kunne fortsette på Goethe-instituttet når jeg kommer hjem, men hvem lurer jeg? Kommer ikke til å ha noe tid neste år. Går alt etter planen er jeg med i teateret, kantino-gruppa, litt elevrådet og årboken (ja, har jeg sagt jeg er blitt redaktør? Kjempekult!),så herregud – kommer ikke til å ha tid til å gjøre noe tysk. Og alt forutsetter at jeg kommer inn på Katta. Hehehe. Hehe. Heh. Det hadde vært kjekt.

Ellers er jeg som sagt syk. Hadde 39 i feber, vondt i mage, vondt i hode, vondt i kropp, vondt i sjel. Mhm. Og alt på grunn av en dum Kebabstua-kebab. Dustested. Skal aldri spise der igjen, selv om det er superbillig. Og hva er ryktene jeg hører om Bislettkebab? Lagt ned? Mye som skjer når man er borte. Som at hele Oslo S er blitt pen! De’ kan eg liga. Gleder meg til å bo i Oslo igjen, på en måte. Gleder meg til Katta. Gleder meg til b-klassen. Gleder meg til å kunne stå opp halvtime før skolen. Her må jeg opp 06:55. Grusomt tidlig.

I dag hadde jeg engelsk-klausuren min. Den siste, når jeg tenker meg om! Oppgavene gikk kjempebra. Det er helt vilt annerledes enn i Norge. Jeg skrev ca like langt nå so jeg gjorde på tysk eksamen – bare at vi hadde to og en halv time på oss og måtte skrive for hånd. Norske elever er bortskjemte. På mandag skal jeg ha kjemi og gruer meg allerede. Tja. Ordner seg. Skjønte hvordan man balanserer redox-reaksjoner i dag og det var gøy! Må bare skjønne meg på syre/base nå, så går det i boks. Hadde vært gøy å få en god karakter. Dessuten fant jeg ut at de karakterene vi får i matte, kjemi og engelsk blir stående på vitnemålet. Hehehehe. Hehe. Heh. Ikke gøy. Får bare trumfe gjennom med sjarm på universitetene. Må finne ut hvor jeg vil søke også.  For tiden har jeg begynt å helle mer mot England – uten å ha noen egentlig grunn. Mal gucken. USA hadde ikke vært dumt å komme inn i, heller. Må bare søke litt rundt og håpe på det beste. Skal sjekke ut litt teaterskoler også. Hørte det var åpnet en ny i Oslo i år, men det koster jo penger alt sammen. Romerike har jeg ikke helt avskrevet heller. Ligger og lurer bak i hodet. Virker konge.

Det var det jeg hadde å meddele for denne gangen. Burde øve kjemi men jeg er stuuuup trøtt. Begynte på ”Pride and prejudice” av Jane Austen i går og den virker veldig - - fin, trist, god. Gleder meg til å lese videre. Men! Prejudice. Det er et ord jeg misliker. Man uttaler det helt psyko. Burde være ”Pri-dsjød-shes”. Liksom. Få med at det er å forhåndsdømme noen. ”Judge”. Misfornøyd. Og hva med særemne? Bør jeg tenke på det? Har et lite tema liggende på lur, men skal og bør jeg begynne? Sikkert lurt.

Nei, nå ble jeg så inspirert til å lese, så skip-tu-the-luuuu!