torsdag 18. juni 2009

350 meter på 40 sekunder

Ågud. Hva skjer med denne bloggen! Det har aldri hendt så mye i Berlin som nå for tiden og da rekker jeg aldri å snakke om det. Vel, det henger kanskje sammen også, når man tenker litt nøyere over det.

Ok. Hva skrev jeg sist? Jo, om prøvene. Nå har jeg fått tilbake engelsken også og fikk en ren toer på den. Altså en femmer, i norske karakterer. Tja. Nja. Joda. Ikke fornøyd, med andre ord. Men det får jeg gjøre noe med neste år. Ellers måtte vi jo bygge et hus til kunsten og det er vi endelig ferdig med! Det ble ganske kult, men jeg legger nå ved et bilde her så du kan bedømme selv. Jeg tror vi til sammen har brukt rundt femten timer. Kan det stemme? Hah, ser ikke sånn ut på huset selv om vi er veldig fornøyde. Blir bare spennende å se hvordan jeg skal få det med meg til skolen. Har ikke noe bagasjebrett på sykkelen min uansett, så der får jeg ikke noe hjelp. Får drasse det med meg til kjemien og så til engelsken og så levere hele greia. Kommer til å se smart ut.

Jeg har vært i München! Dritfin by. Jeg likte meg så utrolig godt der – byen er helt annerledes enn Berlin. Den er liksom så gammel, skjør og bayerisk. Hah. Veldig bayerisk. Jeg var nemlig der nede fordi Justus sin far bor der sammen med kjæresten. Så fredag kveld tok vi ICE-tog ned til München. Å, jeg elsker å kjøre tog. Det er så koselig. Vi satt helt forrest i toget med god benplass og fantastisk utsikt. Så fint! Det tar seks timer ned dit, så vi var fremme klokken ett om natten. Da var det rett i sengs, før vi ble vekket klokken åtte og måtte opp og hopp, for nå skulle vi til Alpene. Wow – Alpene, liksom. Jeg er kanskje norsk, men hvor ofte har jeg gått i fjellet? Ja, la meg slutte med det retoriske spørsmålet, for å si det sånn.

Men vi sæla nå på og jeg fikk låne joggesko av kjæresten til faren. Det som skulle ta to timer med bil tok tre, og vi spiste is og koste oss. Så kom vi frem til foten av fjellet og smurte oss inn med solkrem og trasket så løs. I fire timer gikk vi rett oppover, men jeg så ikke en føkkings fjellgeit. Men, fra spøk til alvor – alpene er noe av det mest nydelige jeg har vært borti. Fjell som stupte ned i grønne daler, med solen som lekte over fjelltopper dekket med snø. Det var et slit å gå oppover, men så utrolig verdt det. Vi gikk til vi var åtte hundre meter over havet. Og hva er det første jeg lukter? Blomster? Skog? Natur? Nei, øl. Hahaha. Midt oppi no-where er det så klart en restaurant med eget ølbryggeri. Ja, det hele var ganske utrolig, for de var selvforsynte med nesten alt – kyr, griser, melk, smør, poteter (!). Ja, jeg ble i alle fall veldig overveldet og spiste den beste gnoccien (og lærte at det heter nådsji og ikke gnåkki ) som jeg noen gang har smart. Så bar det nedover igjen, og joggeskoene var aaaaakkurat litt for store. Så så klart fikk jeg noen helvetes gnagsår og blemmer over hele foten. Ganske utrolig og forferdelig vondt. Jeg skal ikke gå mer i detalj, men la meg bare si at jeg ikke har like mange tånegler som før. Ok. Nok.

På søndag fikk vi stadt-rundtur. Wow. Digger byen, den var så gammel og verdig. Kan ikke beskrive den annerledes – eller legge ved bilde; Justus har nemlig kjøpt nytt speilrefleks, så må stjele bildene fra ham. Men Bayern er det landet med flest fridager, så da vi var det var det også feierdag. Mennene gikk rundt i lærbukser, med hatt med fjær i og alle med en glad mine. Korps spilte og brezlen ble solgt som varmt hvetebrød. Vi hadde bukket oss med på en bil fra München til Berlin på søndag, og betalte da 30 euro hver, kontra 170 til sammen for toget. Veldig grei deal – han som kjører vinner på det og også vi som sitter på. Men det var en superduper helg!

På tirsdag så jeg film med Justus – alles oder gar nicht (alt eller ingenting), men den er britisk, så vet ikke hva den egentlig heter. Men det handler i alle fall om arbeidsløse som finner ut at å jobbe som strippere for å tjene penger, ikke er så dumt. Kleint og veldig veldig VELDIG morsomt. Likte filmen.

På onsdag var jeg ved das rote Rathaus (det røde rådhus) og så på en demonstrasjon. Over 10 000 studenter (mest fra uni) møtte opp for å demonstrere hovedsakelig mot utdanningssystemet, men plutselig var det ”mot kapitalsime” som også var et tema.

Ble veldig usaklig, med andre ord. Men jeg møtte nå i alle fall Agnes der, og hun hadde besøk av Guttorm og Johan som gikk på Katta i fjor. Kjempekoselig! Begge to har blitt lærde menn, så det var gøy å treffe dem og høre hva verden har å by på.

Etter det limte Petter og jeg sammen resten av pappen (altså, bygget ferdig huset), før vi gikk ut og nøt solen. Jeg møtte Agnes og de to guttene igjen etterpå for en kort matbit – og fikk norsk eventyrsjokolade! Åh, blir det bedre?! Namnam.

Ellers har jeg i dag hatt undervising med Heike igjen. Hun har vært syk i en lengre periode med skikkelig ørebetennelse og greier. Å, jeg liker henne så utrolig godt – hun er en fantastisk lærer. Vet ikke hvordan vi skal få takket henne nok og hva vi skal gi i avskjedsgave. Hun skal til Australia (!) i slutten av juli og bli der et år med sønnen, mens datteren er på utveksling i New Zealand. Rahaha. Komisk. Men uansett – det synes jeg er kult. Men jo! Vi har jobbet med ”Die Leiden des jungen Werther” av Goethe, og gjorde oss mer eller mindre ferdig med boken i dag, da vi presentere ting vi hadde forberedt. Dritkult å ha lest Goethe, selv om boken ikke er helt etter min smak.

Men ja, altså. Så dro vil til Alex og der -! Endelig! Var vi oppe i Fehrnsehturm.

Det vil si at vi var 350 meter oppi i lufta, og det tok oss 40 sekunder å komme opp dit. Det kaller jeg teknologi på sitt beste, altså. Utsikten var helt vill, men det var mer eller mindre en overraskelse fra Heike, så jeg hadde ikke med meg det fine kameraet mitt. Sukk. Men tok bilder med mobilen i det minste. Dessuten regnet det litt, men opplevelsen var storslagen – don’t get me wrong.

På Facebook har vi nå laget en egen gruppe for de som har vært/er/skal på utveksling til Berlin med nordstrand: http://www.facebook.com/group.php?gid=92430804595&ref=ts

Veldig kult. Og det trengtes å gjøres. Veldig spent på neste års reisegruppe! Har meldt meg på noe som heter TNUF (eller T-Nøff i følge min mor) som er tysk-norsk ungdomsforum, og de holden en konferanse i Berlin i oktober. Kjempekult! Er bare 50 plasser fra hvert land, men tror jeg har ganske stor sjanse for å få være med. Kan jo språket, og det ville de gjerne at man skulle kunne. Dessuten virker det kjempekjekt selve innholdet. Blir spennende om jeg kommer med! De skulle sende svar den 30. Juni. Å! Ja, og vi får eksamensresultatene våre i morgen. Torunn Thomassen kommer nedover hit for å være med å feire skolens 100-års-jubileum, så da tar hun med resultatet i samme slengen. Jeg er veldig spent. Snakket med Agnes, og hun sa at de som hadde kommet opp i tysk i fjor hadde ligget på 4-5 og fått 2 og 3 på eksamen. Hjelpes, må jeg bare si. Derfor gruer jeg meg også litt, men men. Was soll’s.

I dag er det akkurat en måned igjen til jeg kjører inn i Norge. Hvor ble dette året av? Mamma og pappa henter meg den 14. Og så skal vi en tur til Ostsee før vi setter turen hjemover. Får besøk av en tysk jente og kusinen som skal bo hos oss en liten stund på kolonihaven vår. Det blir veldig veldig hyggelig. Men jeg og Petter snakket om det i går, at tiden går fortere jo eldre man blir. Veldig interessant og litt synd. Plutselig er det over. Har en vekkerklokke som jeg ikke har stilt dato på, og den viser hvor mange dager vi akkurat har vært her. Husker vi var forbløffet da tre måneder hadde gått, og nå er det én igjen. Jeg kan ikke annet si enn: wow.

Ingen kommentarer: