Man sitter med hendene foldet. Øynene flakker litt rundt. Der får første mann sin - hm, hva betyr det uttrykket hans? Så prøver du å tenke tilbake på prøven - hadde du forberedt deg godt nok? Æsj. Skulle ha øvd mer. Visste jo hva vi skulle ha om. Flere og flere får tilbake prøven sin og læreren sier at denne prøven, den var ordentlig skuffende. Et så dårlig snitt hadde hun aldri trodd denne klassen kunne ha. Og hun deler ut. Flere og flere. Bunken blir mindre, men ikke så liten at du har fått din. Så tenker du - - kanskje hun har glemt min? Det hadde vært fint. Så kan jeg ta den på nytt og faktisk gjøre det bra. Enda du ikke aner hva du har fått.
Det er bare noen få igjen nå. Fem. Tre igjen. To. En. Og den er din. Læreren har et uttrykk i ansiktet.
Du svelger.
Faen.
Hvor står karakteren? Du begynner bakerst. Og så - - får du ikke puste, men allikevel lager du en lyd du ikke visste eksisterte. Hah. Hah! HAH! HAHA!!!!! YESS! Og så - plutselig, i faget du fikk nesten strykkarakter i - 5+ - så får du 2+. HAH!
Herregud! "Elise - som ikke kan språket! - har gjort en strålende jobb. Når det går an -" og så henger setningen der til skrekk og advarsel - nordmennene gjøre det bedre enn dere -, men du er egentlig ikke klar over hva hun sier, for du fikk nettopp en norsk 5+ på matteprøven som avgjør hele årskarakteren din.
Og livet? Ja, livet er egentlig ganske så innmari bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar