Det er 30,5 grader i senga mi. Vil du være med å kjenne?

Nå har Petter og jeg vært i Edinburgh på klassetur, og aldri har jeg lært så mye tysk. Hah. Utrolig, hva? Nja, egentlig ikke når du tar med i beregningen at vi var med tyve tyskere unterveis. Men jeg ble kjent med så mange koselige folk, spesielt en jente som heter Inka. Supersynd jeg ikke møtte henne før, for hun var morsom og lett og snakke med. Hm. Men jeg har jo vært der en gang før, som tidlgiere nevnt. Men nå fikk vi sett byen skikkelig ordentlig. Det er helt utrolig hvor vakker den byen er. V

irker som om alt er fra 1700-tallet.

Men jeg gidder ikke skrive så mye om den turen, merker jeg. Det var kjempefint og kjempegøy, men å fortelle mer blir liksom bare å dra det ut.

Jeg klarer ikke å la vær å snakke om været. Nordmann som jeg er.

Det er klamt. Det er varmt. Det småregner. Det småsoler. Det er digg, men litt grusomt. Ser det er enda varmere i Oslo, men det er ok siden alle klager enda mer der oppe enn vi tyskere gjør. Så lenge vi har det bedre, si.

Men nå er det tolv dager igjen til jeg drar. Tolv dager.

Trist, glad, nervøs, redd, lykkelig. Går rundt som en følelsesladd - - gud vet hva. Men det er digg. Både å ha noen dager fortsatt og snart skulle hjem etter ti måneder.