Kjemihelvete

JÆVLA DRITT SKOLESYSTEM! DUSTE SPRÅK! DUSTE FORMELBOK UTEN NOE SOM HELST HJELP!

Hvem skulle tro at det lette faget kjemi - som er så internasjonalt med formler og slikt (hvem faen vet at N er det samme som stickstoff?) - kunne ødelegge meg så mye? Jeg har bare lyst til å dra hjem. Jeg vil hjem til Dragsnes og forstå undervisningen; hjem til vennene mine; hjem til familien min.

J e g v i l H J E M.

Også vil jeg ikke det samtidig! Jeg vil bare forstå hva det er jeg bruker fem timer på i uken. Sist klausur (heldagsprøve) i kjemi, fikk jeg en norsk 3-er på, men denne gangen er jeg heldig om jeg får 2. Om jeg består, for faen.
Jeg vil ikke at dette året skal ødelegge for meg; jeg vil ikke ta kjemi som privatist neste år. Jeg vil være helt normal og få året godkjent og så ha det kjempefint på Katta; og være best i klassen, med i teateret; elevrådsleder og snakke på avslutningen.
ARG! Men nå er jeg dømt til å dø i rennesteinen!

Jeg har sendt mail til Nordstrand for å få klarhet i hvordan vi skal få ordnet opp i dette, så jeg prøver jo. Men det ser plutselig så veldig håpløst ut. Og det er så trist. Og uvant, spesielt. Jeg er jo ikke her for å lære kjemi, men jeg vil ikke ødelegge for meg selv. Jeg hater å være prøvekanin - det er så mye å ordne opp i!

Så jævla god jul videre.

Å. Jeg fikk forresten en kopp idag, i kalenderen. Nå skal jeg gå og spise sjokolade.